kloning

Far er kvinne mor er mann

IV nr. 14/2011 s. 20-25.

Forskningen i kunstig befruktning er i ferd med å bryte ned de biologiske grensene for hvordan man lager barn. Om ikke lenge vil en mann eller kvinne kunne få barn
med en partner av samme kjønn uten å måtte bruke en
fremmed egg- eller sæddonor. Det trengs ikke engang en partner, for forskerne vil hjelpe oss med å danne både egg- og sædceller slik at vi kan befrukte oss selv. Og hvis drømmebarnet ønskes klonet, kan også det la seg gjøre.
Det kan reises en rekke etiske innvendinger mot de nye mulighetene, og når alt kommer til alt, er det opp til
hvert enkelt land å lovgi på området. Men gir politikerne grønt lys, vil forskerne ha verktøyene til rådighet.

Les mer
Slik foregår kloning

IV nr. 8/2011 s. 52-53.

I dag kan forskerne skape fullstendig identiske individer ved hjelp av kloning. Men det er ennå en rekke ledd i prosessen de ikke fullt ut forstår, og derfor er suksessraten på langt nær 100 prosent.

Les mer
Kloning kan bli redningen for truede dyr

IV nr. 8/2001 s. 42-45.

Nå vil genforskerne redde truede dyrearter fra å dø ut. Det har allerede lykkes å skape en klon av en viltlevende okse fra Asia ved hjelp av en vanlig ku, og det samme skal skje blant annet med pandaene. De skal fødes av svartbjørner fra USA. Neste skritt blir å gjenskape utdødde dyrearter.

Les mer
Klonet gris til kamp mot alzheimer

IV nr. 11/2008 s. 30-35.

Grisen er nest etter apen det dyret som ligner mest på mennesket. Derfor kan transgene griser med humane sykdommer gi helt nye muligheter til å teste legemidler før de prøves ut på mennesker. En gruppe danske forskere er de første i verden til å ha utviklet syv genetisk like griser, som har fått satt inn et humant gen for en arvelig variant av Alzheimers sykdom.

Les mer
Mennesket versjon 2.0

IV nr. 14/2006 s. 64-67.

En enestående utvikling har gjort mennesket til hersker over Jorden. Men evolusjonen er slett ikke ferdig med oss, og blant annet kan vi se frem til nye mentale evner. Samtidig har vi for første gang muligheten til å styre utviklingen selv og for eksempel lage våre egne organer.

Les mer
Vellykket kloning gir håp for truet sau

IV nr. 4/2002 s. 22.

Les mer
De siste 20 årene har gjort oss til skapelsens herre

IV nr. 4/2004 s. 86-93.

Takket være en rekke gjennombrudd innen genforskning kan vi i dag skape liv i laboratoriet. Forskerne kan bl.a. klone dyr, gi barnløse barn og utvikle nye og bedre planter. Men kan vi styre vår nye skaperrolle uten å miste kontrollen?

Les mer
Den lyse siden av kloning

IV nr. 6/2000 s. 24-31.

Skremmende fremtidsscenarier av klonede mennesker og dyr uten hoder har vi sett nok av. Nå konsentrerer forskerne seg om hva vi kan bruke kloning til. Det finnes mange lovende perspektiver. Særlig innen medisinsk behandling av
mennesker vil kloningsteknikkene snart få enorm betydning.

Les mer
Kan dyr av samme kjønn få unger sammen ved kloning?

IV nr. 9/2000 s. 7.

Når man kan klone en sau, må det vel også være mulig å få to eggceller eller to sædceller til
å befrukte hverandre?

Les mer
Forskere kloner katt

IV nr. 9/2002 s. 15.

Nå kan kjæledyret leve evig

Les mer
Leger lager barna våre i laboratoriet

IV nr. 12/2008 s. 72-79.

Å lage barn med naturmetoden vil kanskje en dag bli en sjeldenhet. De siste årenes fremskritt innenfor fertilitetsteknologi, fosterscreening, genmanipulering og kloning gjør det nemlig mulig at vi i fremtiden kan velge bare å føde barn som er friske og uten funksjonshemninger. Og vi kan til og med velge å gi barna spesielle egenskaper etter vårt eget hode. Slike muligheter får vi imidlertid bare hvis barnet unnfanges i laboratoriet.

Les mer
Nå vil forskerne utrydde kugalskap

IV nr. 14/2004 s. 34-37.

De siste årene har det skjedd et stort gjennombrudd i behandlingen av kugalskap: Takket være kloning har det lykkes å gjøre kuer
immune mot smitten, og helt nye forsøk gir håp om at også den menneskelige varianten av sykdommen snart kan helbredes.

Les mer
Visjon eller vanvidd?

IV nr. 13/2002 s. 30-35.

For seks år siden var det et sjokk da forskerne klonet et dyr – nemlig sauen Dolly. I dag er de færreste motstandere av dyrekloning. Nå er
det første klonede mennesket underveis, og spørsmålet er: Vil det skape jubel eller avsky?

Les mer
Nå får vi våre egne digitale kloner

IV nr. 7/2001 s. 26-31.

De likner mennesker, men eksisterer bare digitalt. Avatarene har for lengst gjort sitt inntog på nettet, i talkshow og reklame. Snart vil vi alle kunne få en digital dobbeltgjenger som blir vår personlige utsending i cyberspace.

Les mer
Mammuten skal tilbake til Sibir

IV nr. 3/2003 s. 56-59.

Mammuten døde ut for 10 000 år siden, men er kanskje på vei mot et overraskende comeback. En gruppe japanske forskere mener det er mulig å vekke den hårete fortidselefanten til live.

Les mer