klima

Side 1 av 2Neste
Jorden må få karbonet tilbake

22.12.2009.

Et intensivt jordbruk har i årtier trukket ut karbon av jordsmonnet. Tiden er inne for å snu utviklingen. Forskerne foreslår flere metoder for lagring av karbon i jorden, også for å få ned den økte drivhuseffekten.

Les mer
Skogbruket må kjøle ned klimaet

22.12.2009.

Skog dekker cirka 30 prosent av landjorden, og sett under ett absorberer den mer CO2 enn den slipper ut. Det kan vi utnytte. Ved å skape nye skogområder kan vi åpne for høyere tømmerproduksjon samtidig som vi minsker drivhuseffekten.

Les mer
Nye planter må gi oss mer mat

22.12.2009.

Vi blir stadig flere mennesker på Jorden, og vi må produsere stadig mer mat – men uten at det bidrar ytterligere til en enda varmere klode. Det er med andre ord duket for en ny jordbruksrevolusjon.

Les mer
Milde vintre skaper mindre sauer

17.12.2009.

Evolusjonen burde ha gjort sauene større på den lille skotske øya Hirta. Likevel er dyrene blitt mindre.

Les mer
Teknologien kan hjelpe klimaet på rett kurs

27.10.2009.

I desember møtes politikere fra hele verden. Målet er å komme frem til en avtale som skal bremse den globale oppvarmingen, primært ved å redusere utslippene av CO2.

Les mer
En ond sirkel

IV nr. 10/2010 s. 62-67.

Skogbranner spiller en
overraskende stor rolle for
Jordens klima. Helt ny forskning
viser at CO2-utslippet ved skogbranner står for en femdel av den globale
oppvarmingen, et tall som lett kan
bli større. Derfor er det et økende
behov for målrettet innsats mot ilden.

Les mer
Skyfritt på kommando

IV nr. 9/2010 s. 72-77.

Drømmen om å styre været er urgammel, og nye vitenskapelige metoder
har gitt drømmen ny næring. Bare i Kina er 35 000 mennesker sysselsatt med å modifisere været. Kineserne hevder å ha skaffet regn til tørkerammede
områder og hindret utviklingen av haglbyger. Men en rekke forskere tviler på dokumentasjonen – for været er ikke noe man fikler med i utide.

Les mer
Vår virtuel le planet

IV nr. 9/2010 s. 28-33.

Verdens raskeste datamaskiner gir mennesket et storslagent overblikk over klodens bevegelser.
Forskerne kan i dag holde øye med klima og naturkatastrofer ved hjelp av avanserte 3D-modeller som viser alternative fremtider for alt fra havstrømmer til vulkanutbrudd. Det vil gjøre det lettere
å kunne gripe inn i tide overfor de største utfordringene naturen vil gi oss i det 21. århundret.

Les mer
Biologer vil flytte på Jordens liv

IV nr. 7/2010 s. 68-73.

Global oppvarming truer dyr
og planter på livet. Utallige arter
er blitt klimaflyktninger og
flytter seg for tiden mot polene for å slippe unna varmen.
Men dyrene klarer ikke å holde følge med den raske temperatur-
stigningen. Derfor lanserer
forskere nå en kontroversiell idé: Vi skal hjelpe dyrene
til steder der de har bedre
muligheter til å overleve.

Les mer
Plan B kan redde Jorden

IV nr. 4/2010 s. 56-63.

Forskerne er i gang med kriseplanene for jordkloden.
Hvis klimaet ender med å gå i spinn til tross for alle våre
anstrengelser for å unngå det, kan det bli nødvendig med mer drastiske tiltak. Det finnes en kontroversiell forskningsgren som kalles geoengineering, og som raskt vinner terreng.
Det er nok av ideer å ta tak i. Her får du en oversikt over dem
og et innblikk i hvor realistiske og virkningsfulle de er.

Les mer
NY GRØNN REVOLUSJON

IV nr. 18/2009 s. 64-71.

Snart må Jordens skog og åkerland levere trevirke og mat til 8–9 milliarder mennesker. Og attpåtil i et varmere klima som skaper enda strengere betingelser. Utfordringen er enorm, men heldigvis har Jorden en fleksibel biosfære, noe som gjør at både jordbruket og skogbruket kan øke produksjonen og samtidig bidra til å holde oppvarmingen i sjakk.
Nye genmodifiserte planter vil gi mer mat
Skogene skal bidra til å avkjøle klimaet
Jordsmonnet må brukes som karbonlager

Les mer
Ren energi til alle

IV nr. 16/2009 s. 68-75.

Det lyder utopisk, men er det ikke: Vi kan faktisk legge om hele vår produksjon av energi på en slik måte at all elektrisitet vi bruker, blir produsert uten utslipp av CO₂. Løsningen går ut på å ta de fornybare energikildene bedre i bruk enn vi gjør i dag – og supplere med atomkraftenergi. Hvis vi samtidig hjelper u-landene utenom de feilene vi selv gjorde, har vi tatt et
meget stort skritt nærmere målet, nemlig å ta kontrollen over klimautviklingen.
Vi må dele de rene energikildene
Atomkraften må få en ny sjanse
U-landene må finne lokale løsninger

Les mer
Grønn transport

IV nr. 17/2009 s. 70-77.

Vi flytter stadig mer på oss. Men vi foretrekker å flytte på oss per motor, og det er en belastning for klimaet.
13 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra ulike transportformer. Men utslippet kan reduseres markant med den teknologien vi disponerer over alt i dag, og den som venter
like rundt hjørnet. Har vi viljen, kan
vi sikre at vi om 25 år bare slipper
ut en brøkdel av de drivhusgassene
som dagens transportmidler
er ansvarlige for på land og hav.
På land: Vi må kjøre på strøm
Til vanns: Alle seil må heises
I luften: Flyene må bli lettere.

Les mer
Nå vil forskerne lage skyer i laboratoriet

IV nr. 3/2005 s. 60-61.

I et nytt europeisk skylaboratorium vil forskerne snart kunne etterligne forholdene i atmosfæren til minste detalj. Da blir det for første gang mulig å måle direkte hvordan luftforurensning påvirker dannelsen av skyer i atmosfæren og dermed også klimaet.

Les mer
Dyrenes ville fremtid

IV nr. 17/2003 s. 28-35.

Hvordan ser dyrelivet ut på Jorden om 5 mill. år? Om 100 mill. år? Og om 200 mill. år? Det har en gruppe internasjonalt anerkjente forskere gitt svar på, og resultatet er en myldrende verden med blant annet fisk med vinger, landlevende kjempeblekkspruter og skilpadder på 120 tonn – alt er gjetninger basert på vitenskapelige prinsipper.

Les mer
Vi skrur opp varmen

IV nr. 12/2006 s. 82-89.

Oppvarmingen av Jorden i de siste tiårene skyldes den menneskeskapte drivhuseffekten. Det står nå helt fast, selv om det fortsatt er usikkerheter i klimamodellene. Alt tyder nå på at våre etterkommere må leve under klimatiske forhold som er radikalt forskjellige fra i dag.

Les mer
Grønland ble befolket 7 ganger

IV nr. 12/2007 s. 44-49.

For omtrent 4500 år siden kom de aller første menneskene til Grønland fra arktisk Canada.
Gjennom tusener av år ble de etterfulgt av mange andre folkeslag, men samfunnene døde ut gang på gang fordi bosetterne i tur og orden måtte gi tapt for klimaet på verdens største øy. Bare en eneste kultur evnet å stå imot kulden og overleve helt frem til vår egen tid.

Les mer
Tikkende klimabombe kan gi oss oseaner av energi

IV nr. 1/2004 s. 64-65.

Skjult i havbunnen finnes det en overraskende type frosset naturgass som kan utsette klodens energikrise med flere tiår. Gassen finnes i form av kjempestore klumper metanholdig is som man lenge har ansett det for umulig å utnytte. Men nå ser en ny teknikk ut til å kunne forvandle en tikkende klimabombe til et viktig råstoff.

Les mer
Rare lyn gløder rødt på himmelen

IV nr. 14/2006 s. 32-35.

Over tordenskyene holder et eventyrlig værfenomen seg skjult for nysgjerrige blikk. En type lyn som kalles røde feer, står ut fra skyene og strekker seg 100 km opp i atmosfæren. Forskerne vil nå undersøke hva de enorme elektriske utladningene kan bety for klimaet.

Les mer
Melkeveien gir Jorden kuldesjokk

IV nr. 2/2003 s. 48-49.

Når Solen på sin vei gjennom Melkeveien passerer en av galaksens spiralarmer,
faller temperaturene på Jorden. Disse ”kosmiske istidene” rammer planeten med
noen hundre millioner års mellomrom – og nettopp nå befinner vi oss i en av dem.

Les mer
Side 1 av 2Neste