17.04.2012.
Ville det fortsatt vært liv på Jorden hvis man endret avstanden til Solen?
29.12.2011.
Afstanden mellem Jorden og Solen øges hele tiden. Men hvor alvorligt er det?
15.11.2011.
En gang hadde Jorden en liten måne i tillegg. Månene støtte sammen og skapte en tykk skorpe på Månens bakside.
29.10.2011.
Satellitten Gravity Probe B har bekreftet at Jordens gravitasjonskraft krummer rommet.
18.10.2011.
Jorden ligner på en liten ert fra Månen. Hvorfor det?
27.09.2011.
Om fem–syv milliarder år vil Andromeda-galaksen kollidere med Melkeveien
05.09.2011.
Se de fascinerende bildene av elver, branner og korallrev i denne praktfulle bildeserien.
IV nr. 13/2011 s. 42-49.
Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
like mange solnedganger på ett døgn.
Likevel blir astronautene aldri
lei dem. I et kort minutt lyser
atmosfæren opp i en fargesymfoni
av tynne, kulørte bånd. Mellom
lysskiftene kan astronautene
betrakte hvordan ørkener,
regnskoger og hav glir forbi i
et rolig tempo. Og i horisonten
kan man ofte se flammende
nordlys. Don Pettit har fortalt:
”Vi fløy gjennom nordlys over
Canada, og hele romstasjonen
var innhyllet i en svakt glødende
rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
befant oss inne i et neonrør.”
Siden 2010 er det blitt lettere
å nyte scenariet, for ISS har
fått installert en utsiktskuppel,
en såkalt cupola. Med det blotte
øye kan man se gjenstander
ned til cirka 500 meters bredde.
Men med bare en liten kikkert
er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
Når man betrakter Jorden fra
rommet, blir man også minnet
om hva vi er i ferd med å gjøre
med kloden vår. En viktig del
av astronautenes arbeid er å
dokumentere endringer på
Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
Andre ganger er astronautene
vitner til jordskjelv, tsunamier og
vulkanutbrudd. Men ofte opplever
de bare. En opplevelse vi nå kan
få del i takket være de tusenvis av
bildene som er tatt fra ISS.
15.08.2011.
Månens og Jordens baner er ovale. Har det betydning for solformørkelsenes varighet?
08.06.2011.
Jeg har hørt at algene i havet produserer mesteparten av Jordens oksygen. Eller hva?
16.05.2011.
Hvor enestående er Jorden, hva finnes innerst inne og hvordan oppsto liv. Det er mye vi ennå ikke vet om Jorden. Les om de fem største gåtene her.
IV nr. 7/2011 s. 18-23.
Jorden er den planeten vi kjenner best. Likevel er det mye vi ikke vet.
Ekstremt trykk og varme hindrer utforskning av Jordens indre, og evigheter
skiller oss fra det aller første liv. Men gåtene utgjør nøkkelen til forståelse
av kloden vår, og geologenes jakt på svar pågår med uforminsket styrke.
IV nr. 6/2011 s. 54-55.
Vanlige termometermålinger
er ennå basis for beregningen av middeltemperaturen i verden. Takket være et kløktig system kan forskerne utligne de mange geografiske ujevnhetene.
31.03.2011.
En gammel teori går ut på at det skjult bak Solen skulle finnes en tvillingklode til Jorden. Men holder denne teorien?
IV nr. 1/2011 s. 18-23.
Ny forskning tyder på at Solen langt fra er så stabil
som vi har trodd. Antallet solflekker har vært nede i
en bølgedal, og kanskje vil de en tid forsvinne helt.
Tegn tyder på at ukjente prosesser er i gang i Solens
indre, og de kan ha stor betydning for Jordens klima.
29.04.2010.
Mange av de mest kjente diamantene sitter i kronjuveler eller overdådige smykker. Mest kjent er de helt klare diamantene, men det finnes også uvurderlige fargede diamanter.
29.04.2010.
Edelstener har gjennom mange årtusener fascinert mennesket og brakt både gleder og sorger med seg.
25.02.2010.
Visste du at 99 % av Jordens indre har en temperatur som overstiger 1000 °C? Gå på oppdagerferd i Jordens tall her.
19.11.2009.
Evig skiftende varmenivå skyter opp magma til hotspoter fra den ytre kjernen
26.10.2009.
Jordens magnetisme kommer fra elektriske strømmer i planetens indre
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.