jorden

  • Side 1 av 2Neste
  • Men tenk om Jorden lå et annet sted?

    17.04.2012.

    Ville det fortsatt vært liv på Jorden hvis man endret avstanden til Solen?

  • Fjerner Jorden seg fra Solen?

    29.12.2011.

    Afstanden mellem Jorden og Solen øges hele tiden. Men hvor alvorligt er det?

  • Jorden hadde to måner

    15.11.2011.

    En gang hadde Jorden en liten måne i tillegg. Månene støtte sammen og skapte en tykk skorpe på Månens bakside.

  • Jorden krummer rommet

    29.10.2011.

    Satellitten Gravity Probe B har bekreftet at Jordens gravitasjonskraft krummer rommet.

  • Hvorfor ser Jorden så liten ut fra Månen?

    18.10.2011.

    Jorden ligner på en liten ert fra Månen. Hvorfor det?

  • Kommer noen galakser nærmere Jorden?

    27.09.2011.

    Om fem–syv milliarder år vil Andromeda-galaksen kollidere med Melkeveien

  • Se bildene: Jorden rundt med ISS

    05.09.2011.

    Se de fascinerende bildene av elver, branner og korallrev i denne praktfulle bildeserien.

  • ISS

    IV nr. 13/2011 s. 42-49.

    Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
    like mange solnedganger på ett døgn.
    Likevel blir astronautene aldri
    lei dem. I et kort minutt lyser
    atmosfæren opp i en farge­symfoni
    av tynne, kulørte bånd. Mellom
    lysskiftene kan astronautene
    betrakte hvordan ørkener,
    regnskoger og hav glir forbi i
    et rolig tempo. Og i horisonten
    kan man ofte se flammende
    nordlys. Don Pettit har fortalt:
    ”Vi fløy gjennom nordlys over
    Canada, og hele romstasjonen
    var innhyllet i en svakt glødende
    rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
    befant oss inne i et neonrør.”
    Siden 2010 er det blitt lettere
    å nyte scenariet, for ISS har
    fått installert en utsiktskuppel,
    en såkalt cupola. Med det blotte
    øye kan man se gjenstander
    ned til cirka 500 meters bredde.
    Men med bare en liten kikkert
    er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
    Når man betrakter Jorden fra
    rommet, blir man også minnet
    om hva vi er i ferd med å gjøre
    med kloden vår. En viktig del
    av astronautenes arbeid er å
    dokumentere endringer på
    Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
    Andre ganger er astronautene
    vitner til jordskjelv, tsunamier og
    vulkanutbrudd. Men ofte opplever
    de bare. En opplevelse vi nå kan
    få del i takket være de tusenvis av
    bildene som er tatt fra ISS.

  • Varer solformørkelser alltid like lenge?

    15.08.2011.

    Månens og Jordens baner er ovale. Har det betydning for solformørkelsenes varighet?

  • Oksygen blir skapt, men hvordan?

    08.06.2011.

    Jeg har hørt at algene i ­havet produserer mesteparten av Jordens oksygen. Eller hva?

  • Jordens 5 største gåter

    16.05.2011.

    Hvor enestående er Jorden, hva finnes innerst inne og hvordan oppsto liv. Det er mye vi ennå ikke vet om Jorden. Les om de fem største gåtene her.

  • Jordens 5 største gåter

    IV nr. 7/2011 s. 18-23.

    Jorden er den planeten vi kjenner best. Likevel er det mye vi ikke vet.
    Ekstremt trykk og varme hindrer utforskning av Jordens indre, og evigheter
    skiller oss fra det aller første liv. Men gåtene utgjør nøkkelen til forståelse
    av kloden vår, og geologenes jakt på svar pågår med uforminsket styrke.

  • Slik måler vi Jordens temperatur

    IV nr. 6/2011 s. 54-55.

    Vanlige termometermålinger
    er ennå basis for beregningen av middeltemperaturen i verden. Takket være et kløktig system kan forskerne utligne de mange geografiske ujevnhetene.

  • Har Jorden en tvilling?

    31.03.2011.

    En gammel teori går ut på at det skjult bak Solen skulle finnes en tvillingklode til Jorden. Men holder denne teorien?

  • det er noe galt med Solen

    IV nr. 1/2011 s. 18-23.

    Ny forskning tyder på at Solen langt fra er så stabil
    som vi har trodd. Antallet solflekker har vært nede i
    en bølgedal, og kanskje vil de en tid forsvinne helt.
    Tegn tyder på at ukjente prosesser er i gang i Solens
    indre, og de kan ha stor betydning for Jordens klima.

  • Verdens mest uvurderlige diamanter

    29.04.2010.

    Mange av de mest kjente diamantene sitter i kronjuveler eller overdådige smykker. Mest kjent er de helt klare diamantene, men det finnes også uvurderlige fargede diamanter.

  • Smykkestener fra Jordens skattkamre

    29.04.2010.

    Edelstener har gjennom mange årtusener fascinert mennesket og brakt både gleder og sorger med seg.

  • ExclusiveExclusiveJorden i tall

    25.02.2010.

    Visste du at 99 % av Jordens indre har en temperatur som overstiger 1000 °C? Gå på oppdagerferd i Jordens tall her.

  • Seismiske målinger avslører Jordens puls

    19.11.2009.

    Evig skiftende varmenivå skyter opp magma til hotspoter fra den ytre kjernen

  • Hvordan kan Jorden være magnetisk?

    26.10.2009.

    Jordens magnetisme kommer fra elektriske strømmer i planetens indre

  • Side 1 av 2Neste

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.