India

Virkelighetens Baloo

IV nr. 15/2011 s. 44-49.

Jungelbokens gemyttlige
bjørn er ikke fullt så
elsket i virkelighetens India. Den såkalte
leppebjørnen er
ekstremt hissig, og derfor liker ikke inderne den. Biologer kjemper en tung kamp for den truede bjørnen, og først nå har en av forskerne greid
å komme nær innpå den. Men selv han var ikke helt trygg på dyret.

Les mer
Quiz: Er du en ekte værguru?

27.07.2011.

Været er gjenstand for stor oppmerksomhet, men hvor mye vet du om været i verden?

Les mer
Ukjent språk – en lingvistisk gåte

15.04.2011.

Det til nå ukjente språket koro er funnet i en avsides indisk delstat.

Les mer
hel familie på Kobrajakt

IV nr. 2/2000 s. 80-83.

Irulastammen i den sørlige delen av India var et stolt jegerfolk inntil utviklingen ødela jaktmarkene. Nå arbeider de fleste på fabrikker eller som bønder. Men noen av dem holder fortsatt fast ved forfedrenes tradisjoner. De jakter på giftslanger
og selger dem til slangefarmer. Hele familien er med i jakten på de livsfarlige kobraslangene.

Les mer
Fargenes fest

IV nr. 13/2002 s. 56-65.

Hvert år ved nyttår feirer inderne guden Krishna med en vill, løssluppen fest. I en uke tenker ingen på hvilket kjønn eller
hvilken kaste de tilhører. De hengir seg til euforien, og et spann med vann og farge, og lar seg rive med.

Les mer
De dødes by

IV nr. 16/2001 s. 52-61.

I den hellige byen Varanasi nord i India blir døde hinduer kremert døgnet rundt. Å bli brent der og få asken spredd ut over de grumsete bølgene i Ganges gir håp om
å få slippe ut av gjenfødelsens
uendelige kretsløp.

Les mer
Maharajaens astronomiske lekeplass

IV nr. 8/2000 s. 76-79.

Det finnes ingen teleskoper, ingen kikkerter – ikke så mye som en enkelt linse.
Likevel danner de store steinskulpturene et velutstyrt astronomisk observatorium. Det kalles Jantar Mantar og er hjertet i den indiske storbyen Jaipur. Nøyaktig slik den astronomigale maharajaen Jai Singh 2 ønsket det for 270 år siden.

Les mer
Elefantene angriper

IV nr. 5/2007 s. 78-81.

I 1970-årene og
1980-årene ble
Afrikas elefanter utsatt for omfattende krypskyting. Det har medført at en hel generasjon har vokst opp uten erfarne voksne dyr og med barndomsminner om vold og død.
Resultatet er blitt aggressive
elefantbander.

Les mer
Indias svarte gull

IV nr. 4/2006 s. 52-59.

Minst én gang i livet bør en from hindu valfarte til Tirumala-tempelet for å ofre håret sitt. Men offeret er ikke bare en gest til gudene. De svarte lokkene sendes ut på en lang reise som ender i Vestens frisørsalonger. Underveis finansierer de både skoler og legehjelp til de fattige og skaper massevis av arbeidsplasser.

Les mer
Indias uberørbare vil ikke finne seg i et liv på bunnen

IV nr. 5/2004 s. 56-63.

160 millioner mennesker i India er såkalt uberørbare – dvs. så lavtstående og urene at ingen andre vil røre ved dem. Men ikke alle uberørbare vil godta en slik status. Flere og flere krever sin rett og utfordrer dermed Indias kastesystem, som i 2500 år har lagt livet i nesten urokkelige rammer for både høy og lav i landet.

Les mer
Hightech u-land

IV nr. 6/2005 s. 72-79.

Få land har som India snudd svakhet til styrke. Den folkerike
nasjonen satser stort på utdannelse og forskning som veien ut av fattigdommen og er på vei inn i den teknologiske superligaen.

Les mer
Verdens 8. underverk

IV nr. 5/2005 s. 46-51.

Frihetsgudinnen i New York blir som
en barbiedukke sammenlignet med
verdens største statue som en buddhistisk organisasjon nå skal oppføre i India.
Ingeniørene må arbeide hardt før statuen står ferdig – de må nemlig garantere at det enorme kunstverket vil være i stand
til å bli stående i de neste 1000 årene.

Les mer
Indias utstøtte nonner

IV nr. 5/2002 s. 70-73.

Når en hindukvinnes mann dør, mister hun sin eksistensberettigelse. Mange enker har derfor bare to valgmuligheter:
Å gå den tunge veien til et av de såkalte enkehusene, der de hver dag må lovsynge guden Krishna for å tjene noen almisser. Eller å kaste seg på likbålet til mannen.

Les mer
Sjeler til storvask

IV nr. 9/2001 s. 36-47.

Les mer
Et utrettelig spøkelse

IV nr. 3/2002 s. 32-35.

For første gang er den mystiske slanklorien blitt studert i detalj. Stort sett alt vi hittil har trodd om den lille apen, viser seg nå å være galt. Den er for eksempel ikke en sløv eneboer, men et sosialt dyr på evig vandring.

Les mer