Historiens øyevitner

Side 1 av 2Neste
Nero får skylden for storbrann

IV nr. 1/2005 s. 56-59.

Natten mellom 18. og 19. juli år 64 e.Kr. brøt en av historiens mest ødeleggende branner ut. Ilden oppsto i Romas tettbefolkede bysentrum, og den bredte seg raskt til store deler av byen der den herjet i over en uke. Allerede før flammene hadde dødd ut, gikk det rykter om at brannen var påsatt av Nero.

Les mer
Hindenburgs siste reis

IV nr. 2/2004 s. 42-47.

6. mai 1937 ble en svært mørk dag i den sivile luftfartens historie.
Det gigantiske luftskipet
Hindenburg hadde nettopp gjennomført sesongens første tur over Atlanteren. Motvind, regn og torden hadde forsinket det
svevende luksusskipet, men ellers var turen fra Frankfurt til Lakehurst sør for New York gått etter planen. Like før landing var det likevel noe som gikk galt. Mens
flere hundre forferdede
tilskuere vantro så på, brøt det store skroget ut i brann.

Les mer
Oppgjør med Dalton-banden

IV nr. 2/2005 s. 52-55.

Den femte oktober 1892 klokken 09.30 rir fem medlemmer av den beryktede Dalton-banden inn
i den lille westernbyen Coffeyville i Kansas. Bandittenes plan er å rane byens to banker samtidig, men det går aldeles galt for dem da byens borgere griper til våpen. Avisredaktøren på stedet, David Stewart Elliott, så det skje og fortalte senere historien i avisen sin, The Coffeyville Journal.

Les mer
Romernes svarteste dag

IV nr. 3/2004 s. 66-69.

24. august år 79 e.Kr.
Ved middagstid våknet Vesuv i et tordnende og eksplosivt utbrudd.
En 33 km høy askesky skjøt i været og formørket himmelen, og pimpstein og aske regnet ned
over de redselslagne innbyggerne ved foten av vulkanen. Da Vesuv
hadde rast fra seg, lå tre byer begravd under asken. Et av de mange ofrene var en berømt
vitenskapsmann, Plinius den eldre. Hans nevø beskrev senere forløpet.

Les mer
Arbeiderne tar makten

IV nr. 3/2005 s. 68-71.

Natt til 7. november 1917 ulmet det overalt i St. Petersburg. Anført av Lenin og Trotskij var bolsjevikene klar til å velte den forhatte regjeringen og selv ta makten. Amerikaneren John Reed var i revolusjonshovedkvarteret Smolnyj i sentrum av byen da siste akt av den russiske revolusjonen utspilte seg.

Les mer
Falsk lanse gir korstoget seier

IV nr. 4/2005 s. 62-65.

14. juni 1098. Soldatene i det første korstoget er fanget i en ironisk felle. De har endelig klart å innta den religiøst og strategisk viktige byen Antiokia, men i mellomtiden har fienden fått forsterkninger, og ridderne er nå selv under beleiring bak bymurene.
Mennene sulter, og situasjonen er desperat. Men så ser en av de kristne plutselig et syn.

Les mer
Indianernes triumf

IV nr. 5/2004 s. 46-51.

25. juni 1876
Indianerne hadde forlatt sitt tildelte
landområde i South Dakota, og regjeringen sendte nå kavaleriet av gårde for å fange dem. Oberstløytnant Custer var den første til å nå frem til leiren fra sør med en styrke på 646 mann. Hans ordrer var å vente på to styrker som skulle angripe fra nord – men Custer kunne ikke motstå
fristelsen til å vise sine overordnede hva han dugde til.
Han blåste til angrep.

Les mer
Protest mot dødens teater

IV nr. 5/2005 s. 72-75.

Cirka år 60 e.Kr. forvillet filosofen Seneca den yngre seg inn på en forestilling i et amfiteater i Roma. I middagspausen var morderiske kamper en populær form for underholdning, og de frådende tilskuerne kunne ikke få blod nok, til stor gru for Seneca, som senere beskrev myrderiene i et brev til sin venn Lucilius.

Les mer
Vikinghøvding går opp i flammer

IV nr. 6/2004 s. 40-43.

Elven Volga, 922 e.Kr.
Ved et tilfelle møtte araberen Ibn Fadlan en flokk vikinger i en
liten bosetning nær elvebredden. Da han hørte at vikingenes
høvding nettopp var død, kunne han nesten ikke tro på sitt hell. Han visste at vikingene lot sine døde spise av ilden, og da han fikk sjansen til å følge gravferden, slo han øyeblikkelig til. Han skyndte seg ned til elven sammen med
en tolk, og der ble han bl.a. vitne til hvordan en slavinne ble ofret som ledd i seremonien.

Les mer
Cook utforsker Australia-kysten

IV nr. 7/2005 s. 62-65.

19. april 1770 ser James Cook for første gang Australia etter en nesten to år lang reise om bord på skipet Endeavour. Han er den praktiske lederen av en ekspedisjon som er sendt ut av det engelske admiralitetet for å gjøre krav på det ukjente kontinentet. Underveis noterte Cook inntrykkene i skipets loggbok.

Les mer
Dr. Livingstone oppdager paradis

IV nr. 7/2004 s. 68-71.

17. november 1855 var David Livingstone det første hvite mennesket som nådde frem til
Afrikas største foss, Victoria Falls. Han hadde da vært underveis i to år på en eventyrlig reise, som
førte ham tvers over det ukjente kontinentet. Møtet med et av naturens største underverker på Jorden ble for Livingstone reisens ubestridte høydepunkt.

Les mer
Offer for Attilas sjarmoffensiv

IV nr. 8/2004 s. 68-71.

Sommeren 449 e.Kr. inviterte den beryktede hunerkongen Attila en liten gruppe menn til en utsøkt middag. Blant gjestene var historikeren Priskos, som også var utsending for Det østromerske riket. Priskos fikk dermed en enestående sjanse til å stå ansikt til ansikt med en mann som med sin hær av ville ryttere truet hele Europa. Under middagen ble Priskos dypt fascinert av Attilas manerer og siviliserte oppførsel.

Les mer
En bisetning gjør Norge fritt

IV nr. 9/2005 s. 32-35.

7. juni 1905 reiser den norske statsministeren Christian Michelsen seg ved sin plass i Stortinget og leser opp en erklæring som i en avsluttende bisetning oppløser unionen med Sverige. Erklæringen blir enstemmig vedtatt. Det er uklart om Sverige vil bøye seg – eller om den norske beslutningen vil føre til åpen og kanskje væpnet konflikt.

Les mer
På inspeksjon i dødens lasterom

IV nr. 9/2004 s. 48-51.

Den 22. mai 1829 observerte en britisk patrulje et antatt
slaveskip utenfor kysten av Afrika.
Britene tok opp jakten, og takket være en gunstig vind lyktes
det dem å innhente skipet neste dag. Sjøfolkene fyrte av to skudd mot baugen, og slaveskipet ga
opp videre flukt. Bevæpnede britiske sjøoffiserer og presten Robert Walsh gikk
om bord på skipet.

Les mer
Småjenter startet hekseprosses

IV nr. 10/2004 s. 68-71.

Den 21. mars 1692 startet saken mot Martha Corey. Sammen med en rekke andre kvinner i landsbyen Salem i Massachusetts, Nord-Amerika, sto hun tiltalt for hekseri. Landsbyens tidligere prest, Deodat Lawson, ankom det lille puritanske samfunnet for å være til stede under rettssaken. Han møtte også flere av de småjentene som hadde reist de alvorlige anklagene som kunne føre til dødsdom.

Les mer
Gal hval sender sjøfolk i døden

IV nr. 10/2005 s. 70-73.

20. november 1820 blir hvalfangstskuten Essex angrepet flere ganger av en ondsinnet hval i Stillehavet. Skipet springer lekk, og besetningen på i alt 20 mann får bare reddet små mengder proviant med seg i livbåtene før Essex går til bunns. I tre måneder seiler de rundt i de åpne jollene på det endeløse havet, og de få som blir reddet, er døden nær av sult, tørst og utmattelse. En er blitt skutt og spist av skipskameratene sine.

Les mer
Frivillig fange i isen

IV nr. 11/2004 s. 52-57.

21. juli 1893 forlater det lille skipet Fram Vardø helt nord i Norge. Om bord er polfareren Fridtjof Nansen og hans 12-manns besetning. Den dristige planen er å la skipet fryse fast i de arktiske ismassene og la drivisen bringe dem hele veien
til Nordpolen, som fortsatt ikke er erobret. Mange mener ekspedisjonen er det rene selvmord. Og etter som tiden går, er Nansen tilbøyelig til å gi dem rett.

Les mer
Hiroshima blir utslettet

IV nr. 11/2005 s. 66-73.

Klokken 08.15, 6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet Enola Gay verdens første atombombe over den japanske byen Hiroshima. Uranbomben var den første av to, og de satte endelig punktum for 2. verdenskrig. Da Hiroshima ble truffet, ble byen lagt i ruiner på få sekunder. De overlevende befant seg midt i et mareritt.

Les mer
Pest forvandler Firenze til likhus

IV nr. 12/2005 s. 68-71.

Våren 1348 begynner svartedauden å herje i Firenze. Handelskaravanene har brakt den fryktede sykdommen fra Asia til Italia, og mens innbyggerne i Firenze forgjeves forsøker å unnslippe epidemien, hoper likene seg opp i gatene. Forfatteren Giovanni Boccaccio ser med egne øyne hvordan elendighet og død hjemsøker en av datidens største byer i Europa.

Les mer
Napoleons siste slag

IV nr. 13/2004 s. 64-69.

18. juni 1815. Napoleon har gjenerobret makten i Frankrike, og nå vil han gjøre det av med alle Europas hærer én for én og innfri drømmen om å skape et imperium.
Noen dager tidligere hadde den franske erobreren jaget prøysserne på flukt, og litt sør for en liten belgisk landsby skal den siste motstanden nå ryddes av veien. Over 100 000 briter, tyskere, belgiere og nederlendere under ledelse av hertugen av Wellington
står oppmarsjert og venter på den franske stormbølgen. Slaget ved Waterloo er i gang.

Les mer
Side 1 av 2Neste