14.01.2012.
Forklaringen på at nedsmelting i Antarktis skjer om vinteren, skal finnes mange tusen kilometer unna.
08.06.2011.
Jeg har hørt at algene i havet produserer mesteparten av Jordens oksygen. Eller hva?
07.06.2010.
Som ung mann gikk Jacques Cousteau løs på sitt livsverk: å gi både forskere og legfolk innblikk i havets mangfoldige liv.
IV nr. 17/2006 s. 40-43.
I dag registrerer vi været med stor nøyaktighet, men historiske observasjoner er mangelvare. Imidlertid får nå klimaforskerne hjelp fra uventet hold. Gamle loggbøker har vist seg å være en gullgruve av presise værdata som strekker seg hundrevis av år tilbake i tid.
IV nr. 7/2006 s. 36-43.
Store deler av dyphavet er mer ukjent enn Månens overflate. Men nå er det satt i gang et storstilt forskningsprosjekt som tar sikte på å kartlegge livet i havet. Bare det siste året ble det registrert omkring 13 000 nye arter. Men trass i de mange nye artsbestemmelsene byr forskernes garn ennå på overraskelser, og ingen vet hvor mye vi fortsatt har til gode å oppdage.
IV nr. 12/2007 s. 34-43.
Havene ved Jordens poler gir livet de samme barske vilkårene. Likevel har dyrene utviklet seg vidt forskjellig i sør og nord. Ved Antarktis holder en sirkulær havstrøm på et lukket økosystem med arter som ikke finnes andre steder. Havet i Arktis er derimot åpent og utgjør en viktig kilde til næringskjeden i havet. Men polhavene har til felles at vannet er det næringsrikeste på kloden.
IV nr. 11/2002 s. 60-65.
Øst-Afrika herjes i dag av tallrike jordskjelv og vulkanutbrudd.
Årsaken er en berggrunn som bobler av flere millioner km3 skåldvarm magma. Nå vil forskerne ta pulsen på det enorme magmamagasinet som med tiden vil slå en gigantisk sprekk i jordskorpen og bane vei for et helt nytt hav.
IV nr. 11/2009 s. 24-29.
Den økende mengden CO2 i atmosfæren forsurer vannet i alle verdens hav. Særlig er organismer med skall og skjeletter av kalk truet – som koraller, krill og snegler – og det setter hele næringskjeden i fare. Kanskje vil det gå tusener av år før forholdene er blitt normale igjen.
IV nr. 7/2007 s. 78-83.
Nebbhvaler dykker dypere og i lengre tid enn noe annet pattedyr. For å finne mat på dyp der det ikke finnes noe lys, benytter de samme jaktteknikk som flaggermus og presser kroppen til det ytterste. Det har nå lykkes en gruppe forskere å merke ti nebbhvaler med små datamaskiner, som har gitt oss de første opplysningene om dyrenes inntil nå helt ukjente liv.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.