Grønland
-
Falker blir sjøfugler vinterstid
28.12.2011.
Falker er landfugler, men på Grønland blir de sjøfugler i kulden.
-
Hvordan kan det bli hull i isfjell?
04.08.2011.
Av og til når man ser isfjell, er det store hull i dem som får dem til å ligne broer. Hvordan oppstår disse hullene?
-
Grønland skyter i været
IV nr. 11/2011 s. 52-55.
Vi har visst det lenge: Innlandsisen på verdens største øy er i full gang med å smelte.
Men nedsmeltingen betyr ikke bare økende vannstand i havet. Presisjonsmålinger viser at Grønland i akselererende grad har begynt å heve seg opp fra fundamentet på undersiden. -
Grønlands erobring
IV nr. 10/2002 s. 68-71.
For 4500 år siden satte de første i en rekke av innvandrere foten på Grønland. I fjor besøkte arkeologer de gamle boplassene for å undersøke hvordan de arktiske pionerene kunne overleve på
den isdekte øya. -
Grønland ble befolket 7 ganger
IV nr. 12/2007 s. 44-49.
For omtrent 4500 år siden kom de aller første menneskene til Grønland fra arktisk Canada.
Gjennom tusener av år ble de etterfulgt av mange andre folkeslag, men samfunnene døde ut gang på gang fordi bosetterne i tur og orden måtte gi tapt for klimaet på verdens største øy. Bare en eneste kultur evnet å stå imot kulden og overleve helt frem til vår egen tid. Reisen til isens indre
IV nr. 8/2001 s. 36-39.
Hvert år drar en uvanlig vitenskapelig ekspedisjon til
innlandsisen på Grønland. Ikke for å krysse den enorme iskalotten, men for å utforske isens indre. Smeltevann
har dannet en hel labyrint av huler og ganger som
utgjør et tiltrekkende mål for glasiologer og biologer.-
Urgammel skog skjult under isen
IV nr. 1/2008 s. 32-37.
I bunnen av en iskjerne som er boret ut sør på Grønland, har forskere funnet opptil 800 000 år gammelt DNA fra en frodig skog. Den befant seg på Grønland før området ble dekket av is, og funnet skaper håp om at forskerne i fremtiden kan utforske fortidens ukjente liv mange steder under verdens gigantiske iskapper.
-
Islagene røper været på lang sikt
IV nr. 12/2007 s. 82-87.
Forskerne tviler ikke på at klimaet blir varmere, men de er svært uenige om hvor mye. I polarområdene skal man nå foreta nye iskjerneboringer helt ned til den siste mellomistiden for å finne et svar – et svar som vil danne basis for bedre klimamodeller.
-
Trusselen fra havets skumle kjemper
IV nr. 4/2006 s. 42-47.
Isfjell er vakre, men farlige. Både i nord og sør holder forskerne nøye oppsikt med de blåhvite gigantene, både for å verne skipsfarten mot kollisjoner i Titanic-klassen, men også for å holde øye med drivhuseffektens innvirkning på kloden.
-
Istiden sluttet på ett år
IV nr. 5/2009 s. 26-31.
Istiden tok brått slutt for nøyaktig 11 712 år siden da sirkulasjonen i atmosfæren over den nordlige halvkulen endret seg fra det ene året til det andre. Bare 50 år senere var klimaet på Grønland ti grader varmere. Dette kan forskerne lese i analysene av NordGRIP-iskjernen som er boret ut i innlandsisen.
Luftspeiling førte Eirik Raude til Grønland
IV nr. 5/2001 s. 13.
Arktisk værfenomen skapte illusjon om land
-
Antarktis var grønt
IV nr. 12/2007 s. 26-33.
Polene har slett ikke bestandig vært dekket av is. Faktisk har det vokst skog der gjennom størstedelen av de siste 500 millioner årene. Antarktis var faktisk for cirka 100 millioner år siden en grønn og frodig verden der blant annet dinosaurene boltret seg. Nye fossiler forteller hvordan globale klimaendringer tvang frem forandringer i de gamle økosystemene.
-
KLEDD TIL –30 °C
IV nr. 11/2009 s. 54-59.
Når vinteren senker seg etter en kort sommer, forvandles det
arktiske landskapet til et helvete av is og snø med temperaturer ned på rundt 30 minusgrader og nesten ingen mat. Det er nesten ikke til å tro at levende vesener kan ferdes der. Men med en pels som er hundre ganger varmere enn ull, og store fettlagre fra
sommeren kan moskusfeet
leve i de ekstreme forholdene. -
Kort møte med ishavets lumske kjempe
IV nr. 13/2006 s. 50-57.
Nærkontakt med hvalross er det
rene sjansespill. Den dvaske kjempen kan på ett sekund bli livsfarlig for mennesker. Likevel tok den danske biologen Peter Bondo sjansen
sammen med to svenske fotografer
og forstyrret storeteren mens den inntok middagen på havbunnen.
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
