global oppvarming

Side 1 av 2Neste
Varme vintre farger ugler brune

18.07.2011.

Klimaendringer fører til at den brune utgaven av den finske nattuglen har lettere for å overleve vintrene enn den grå.

Les mer
Jorden må få karbonet tilbake

22.12.2009.

Et intensivt jordbruk har i årtier trukket ut karbon av jordsmonnet. Tiden er inne for å snu utviklingen. Forskerne foreslår flere metoder for lagring av karbon i jorden, også for å få ned den økte drivhuseffekten.

Les mer
Skogbruket må kjøle ned klimaet

22.12.2009.

Skog dekker cirka 30 prosent av landjorden, og sett under ett absorberer den mer CO2 enn den slipper ut. Det kan vi utnytte. Ved å skape nye skogområder kan vi åpne for høyere tømmerproduksjon samtidig som vi minsker drivhuseffekten.

Les mer
Nye planter må gi oss mer mat

22.12.2009.

Vi blir stadig flere mennesker på Jorden, og vi må produsere stadig mer mat – men uten at det bidrar ytterligere til en enda varmere klode. Det er med andre ord duket for en ny jordbruksrevolusjon.

Les mer
Milde vintre skaper mindre sauer

17.12.2009.

Evolusjonen burde ha gjort sauene større på den lille skotske øya Hirta. Likevel er dyrene blitt mindre.

Les mer
Skipsfarten må sette alle kluter til

08.12.2009.

Det er urealistisk å skulle bytte ut alle lasteskip i verden i løpet av 25 år, men en rekke tiltak kan gjøre de eksisterende skipene mer miljøvennlige.

Les mer
Vi må modernisere alt av lasteskip

08.12.2009.

Skipsfarten slipper årlig ut 800 millioner tonn CO2 – det er dobbelt så mye som fly-trafikken. Til nå har det knapt vært stilt krav til shippingbransjen, men det finnes gode muligheter til å gjøre den renere og samtidig sikre bransjen økonomisk gevinst.

Les mer
Vi må satse på større, lettere og bedre fly

07.12.2009.

På 15 år, fra 1990 til 2005, økte utslippene fra fly med 73 prosent innen EU. Om utviklingen fortsetter, vil flygingen bare innen Europa være ansvarlig for et årlig CO2-utslipp på 284 millioner tonn om ti år.

Les mer
Teknologien kan hjelpe klimaet på rett kurs

27.10.2009.

I desember møtes politikere fra hele verden. Målet er å komme frem til en avtale som skal bremse den globale oppvarmingen, primært ved å redusere utslippene av CO2.

Les mer
KLIMAETS FORSØKSDYR

IV nr. 14/2009 s. 42-49.

Den globale oppvarmingen er som et stort eksperimentet i et omfang forskerne aldri har sett. Hva vil skje når kloden blir to grader varmere?
Blir det massedød blant artene, eller klarer de å tilpasse seg? Det vet vi ikke sikkert før det er gått 100 år. Men mange av Jordens arter er alt godt
i gang med å finne nye levesteder eller tilpasse seg et varmere klima.

Les mer
Isen er usikker

IV nr. 15/2009 s. 70-75.

Iskappen i Vest-Antarktis inneholder nok vann
til å heve vannstanden
i havet med fem meter. En boring i havbunnen viser at iskappene har smeltet bort hele 40
ganger under forhold som kan oppstå igjen
om bare få tiår hvis ikke karbondioksidmengden
i atmosfæren blir
vesentlig redusert.

Les mer
Grådige alger skal redde Jordens klima

IV nr. 14/2003 s. 64-67.

Bønder bør ikke gjødsle så voldsomt at algeveksten i innsjøer og vannløp øker, for det kan ødelegge miljøet. Men nå
gir forskere gjødsel til algene i havet for at de skal bli flere.
Målet er at algene skal redde Jorden fra global oppvarming.

Les mer
Global oppvarming gir grønn energi

IV nr. 7/2005 s. 66-67.

Endringene i klimaet får verdens isbreer til å smelte. Enorme ismasser blir til vann, og nå arbeider forskerne med å utnytte nedsmeltingen. Nye polare kraftverk skal bruke brevannet
til å skape elektrisitet som skal benyttes til produksjon av hydrogen.

Les mer
Kosmisk stråling avkjøler Jorden

IV nr. 7/2007 s. 60-63.

En respektert forsker ved Danmarks Rumcenter har i årevis påstått at variasjonene i den kosmiske strålingen står bak store deler av den globale oppvarmingen. Teorien har møtt motstand fra klimaforskere over hele verden, men blir nå bekreftet i forsøk.

Les mer
Global oppvarming åpner isdekket sjøvei

IV nr. 12/2000 s. 22.

Les mer
Sahara blir grønn

IV nr. 7/2009 s. 26-33.

Nye undersøkelser viser at verdens største ørken har vært gresskledd og frodig flere
ganger i løpet av menneskets historie. Analysene antyder at det først vil skje igjen om flere tusen år. Men den globale oppvarmingen kan gi et klimaskifte mye tidligere enn som så.

Les mer
Klodens puls

IV nr. 8/2009 s. 24-31.

Vi ser dem ikke, men havstrømmene flytter på enorme vannmasser og former vilkårene for liv både i havet og på landjorden. Selv om strømmene har enorm betydning for klimaet, vet vi forbausende lite om dem. Det skal det ambisiøse prosjektet Argo rette på.

Les mer
Økt drivhuseffekt kan gi oss istid

IV nr. 11/2003 s. 34-35.

Den globale oppvarmingen kan få en høyst ubehagelig effekt, mener havforskere.
Den kan svekke Golfstrømmen så mye at Nord-Europa og USA risikerer en langvarig og alvorlig avkjøling, slik vi sist opplevde det under den såkalte lille istiden.

Les mer
Verdens verste tøvær

IV nr. 14/2008 s. 74-81.

En firedel av landjorden på den nordlige halvkulen er dekket av permafrost. Men den frosne bakken holder på å tine. Hus vil rase sammen, skoger velte, sjøer dreneres og vegetasjonen endre seg. Det verste er likevel at den kraftige klimagassen metan samtidig frigis i dramatisk grad – noe som vil gi en enda større drivhuseffekt.

Les mer
Kampen om Klimaet

IV nr. 13/2001 s. 52-59.

Naturlige svingninger:
Noen forskere mener at oppvarmingen er et uttrykk for naturens luner. Særlig solen har innflytelse på klimaet.
Vår egen skyld:
Andre forskere mener at klimaendringene primært skyldes
menneskenes utslipp av klimagasser.

Les mer
Side 1 av 2Neste