gjennombrudd

Side 1 av 2Neste
unge igjen

IV nr. 15/2011 s. 42-43.

Ved å påvirke kromosomenes ytterste ender, telomerene, kan forskerne nå styre kroppens
aldringsprosesser: Mus eldes raskt, men en foryngelseskur gjør dem unge og vitale igjen.

Les mer
Fraktaler gir bedre superledere

IV nr. 8/2011 s. 62-63.

Ny forskning viser at oksygenatomer legger seg i fraktale mønstre i superledermaterialer,
og at fraktalene har betydning for evnen til å lede strøm uten motstand. Fysikerne håper
nå at oppdagelsen vil føre til bedre superledere som kan virke ved høyere temperaturer.

Les mer
Tynn luft og kulde slanker

IV nr. 6/2011 s. 40-41.

Fett er ikke bare fett. Det er det hvite fettet som hoper opp energi og gjør oss tykke, og det
brune fettet som i stedet forbrenner energi og derfor slanker. I lang tid har forskerne drømt
om en metode som kan forvandle det hvite fettet til brunt. Nå har de kanskje funnet den.

Les mer
20102020 Naturvitenskapens mål

IV nr. 15/2010 s. 70-79.

Les mer
teknologiske mål

IV nr. 14/2010 s. 66-75.

Les mer
20102020 Medisinske mål

IV nr. 13/2010 s. 74-83.

Les mer
Hårdott gir bilde av oldtidsmann

IV nr. 11/2010 s. 24-31.

For første gang i historien har man klart å kartlegge hele genomet fra et fortidsmenneske. En 4000 år gammel mann fra Grønland er rekonstruert i detalj og har åpnet døren til fortiden for oss på vidt gap.

Les mer
Aper blir supermodeller for mennesket

IV nr. 9/2010 s. 34-37.

For første gang har det lykkes japanske forskere å genmanipulere aper slik at de gir det fremmede
genet videre til ungene. Dermed er veien banet for å studere menneskelige sykdommer i våre nære slektninger, og det kan føre til behandling av uhelbredelige sykdommer som parkinson og sklerose.

Les mer
De vekker fortidens stemmer til live

IV nr. 3/2010 s. 62-69.

Det er en hel verden som går tapt når en skrift og et
språk blir glemt. Takket være
oppfinnsomme forskere lykkes det likevel noen ganger å tyde
de gåtefulle tegnene som
gir innsikt i hvordan fortidens mennesker tenkte. Nå har
to forskere ved Københavns Universitet tolket det første skrifttegnet fra den 2000 år
gamle teotihuacánkulturen.

Les mer
Magneter med bare én pol

IV nr. 2/2010 s. 68-69.

Kan fysikerne finne en partikkel med bare én magnetisk ladning, en magnetisk monopol, vil flere
av fysikkens lover bli langt mer forståelige. Nå har forskerne funnet noe som til forveksling ligner.

Les mer
Månens fødsel var full klaff

IV nr. 11/2008 s. 36-41.

Uten Månen ville Jorden vært et kjedelig sted uten årstider, mineraler i bakken og et mangfold av arter. Og nå tyder ting på at vi er heldige, for ifølge ny forskning er måner som Jordens en sjeldenhet i universet.

Les mer
Plantene blir vaksinert

IV nr. 6/2008 s. 34-37.

Mennesker og husdyr blir vaksinert for å forebygge sykdommer, og nå har vaksinen funnet veien til plantene. I stedet for å bekjempe mikrober med plantevernmidler som kan skade miljøet samt dyr og mennesker som senere spiser plantene, skal vekstenes eget forsvarssystem settes i høyeste beredskap for å bli i stand til å beskytte seg selv på naturlig måte.

Les mer
Klonet gris til kamp mot alzheimer

IV nr. 11/2008 s. 30-35.

Grisen er nest etter apen det dyret som ligner mest på mennesket. Derfor kan transgene griser med humane sykdommer gi helt nye muligheter til å teste legemidler før de prøves ut på mennesker. En gruppe danske forskere er de første i verden til å ha utviklet syv genetisk like griser, som har fått satt inn et humant gen for en arvelig variant av Alzheimers sykdom.

Les mer
Forskningen slår alle rekorder

IV nr. 4/2004 s. 60-69.

Vitenskapen utvikler seg eksplosivt for tiden, og på alle områder forskes det mer intensivt enn noen gang. Samtidig oppstår det hele tiden nye vitenskapsfelter, og det utvikles teknologi som flytter grensene for det mulige. Dagens forsker er også av en annen støpning enn gårsdagens. Det ensomme geniet er borte – den moderne forskeren spiller på lag, der hun eller han bruker sitt spesiale i et fruktbart samarbeid med andre.

Les mer
Istiden sluttet på ett år

IV nr. 5/2009 s. 26-31.

Istiden tok brått slutt for nøyaktig 11 712 år siden da sirkulasjonen i atmosfæren over den nordlige halvkulen endret seg fra det ene året til det andre. Bare 50 år senere var klimaet på Grønland ti grader varmere. Dette kan forskerne lese i analysene av NordGRIP-iskjernen som er boret ut i innlandsisen.

Les mer
Virus kan helbrede dødelig hjernekreft

IV nr. 2/2009 s. 32-33.

Et genmanipulert virus fra kuer kan bli det første effektive middelet mot ondartet kreft i hjernen og andre steder i kroppen. Lovende forsøk på mus har vist at viruset finner og utrydder kreftceller som et målsøkende missil uten å skade friske celler.

Les mer
Nå kan legene vaksinere mot kreft

IV nr. 2/2001 s. 34-35.

I over 100 år har det forgjeves vært jaktet på en effektiv vaksine mot kreft. Men først nå foreligger det virkelig lovende resultater. Flere pasienter som hadde fått diagnosen uhelbredelig kreft, er blitt helbredet medbare noen
få injeksjoner. Det åpner nye perspektiver for kreftforskningen.

Les mer
Hjertet blir operert på få minutter

IV nr. 3/2008 s. 40-45.

Nå kan legene skifte ut hjerteklaffer uten å åpne brystkassen og stoppe hjertet. Den nye metoden er nettopp blitt godkjent i EU og brer seg nå også raskt fra sykehus til sykehus i Skandinavia.

Les mer
Magiske kuler mot kreft

IV nr. 14/2005 s. 56-57.

Etter ti års skuffende forsøk har man nå endelig klart å finne en metode som kan smugle kreftmedisin inn i svulstene slik at den bare virker der og ikke skader kroppens friske celler. Metoden skal nå testes på mennesker.

Les mer
Livsfarlig virus er temmet

IV nr. 17/2008 s. 44-45.

Nå kan forskerne endelig studere ebolaviruset på nært hold uten risiko for smitte, og dermed finne vaksiner og medisiner det er et desperat behov for. Det har nemlig lykkes å temme det ekstremt smittsomme og livsfarlige viruset – bare ved å fjerne ett enkelt gen.

Les mer
Side 1 av 2Neste