genom
- Side 1 av 2Neste
-
Svartedaudens opphav er avslørt
27.04.2012.
Genomet for bakterien bak 1300-tallets byllepest er kartlagt. Det viser at bakterien nesten ikke har forandret seg siden.
-
Finnes det dyr med Downs syndrom?
09.02.2012.
Kan også dyr få Downs syndrom, eller kan bare mennesker få Downs syndrom?
-
Personlig gentest blir allemannseie
26.12.2011.
Det første menneskelige genomprosjekt ble lansert i 1990. I 2010 fikk spesielt utvalgte ta en genomtest. Allerede I 2025 vil genomtesting være allemannseie.
-
Forsker fikk sannheten om sykdomsrisiko
26.12.2011.
I 2009 var bioingeniøren Stephen Quake ved Stanford University i USA en av de første til å kartlegge genomet sitt. Det viste risiko for alvorlige sykdommer.
-
Tema: Gentest – hva tør du vite?
19.12.2011.
Vil du vite hva risikoen er for at det venter en uhelbredelig sykdom i fremtiden? Les om gentester og stem i fem dilemmaer.
-
Sjekk genomet ditt hjemme
28.08.2011.
En ny Personal Genome Machine kan kartlegge genomet ditt, og du kan analysere resultatet med en iPhone
-
Hoppende gener
IV nr. 11/2011 s. 58-63.
DNA er mye mer villig til å endre seg enn man umiddelbart skulle tro.
Hoppende gener sørger for å blande arvemassen og kombinere den på nye måter, som både kan være til nytte og til skade. Genene kalles transposoner, og de utgjør halvparten av hele arvemassen. Men kroppen gir dem ikke bare fritt spillerom. -
Nå kartlegger vi menneskets mangfold
IV nr. 9/2011 s. 58-63.
Etter å ha kartlagt tusenvis
av genomer kjenner nå
forskerne 95 prosent av den genetiske variasjonen i hele verdens befolkning. De nye kunnskapene kan avsløre sykdommer hos noen mennesker og bidra til at vi forstår menneskets utvikling, og hva som gjør oss unike som art. -
Naturlig seleksjon kan skje lynraskt
25.02.2010.
Charles Darwin forklarte hvordan nye arter kunne dannes. Nå kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live.
-
-
Hårdott gir bilde av oldtidsmann
IV nr. 11/2010 s. 24-31.
For første gang i historien har man klart å kartlegge hele genomet fra et fortidsmenneske. En 4000 år gammel mann fra Grønland er rekonstruert i detalj og har åpnet døren til fortiden for oss på vidt gap.
-
Naturlig seleksjon kan skje lynraskt
IV nr. 3/2010 s. 70-71.
For 150 år siden beskrev Charles Darwin i sitt verk Om artenes opprinnelse hvordan alle levende
organismer var beslektet en gang i tiden. Han forklarte også hvordan nye arter kunne dannes,
nemlig ved naturlig seleksjon. I dag kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live. -
Den lille forskjellen
IV nr. 2/2005 s. 34-39.
Tidligere trodde forskerne at vi ville
finne svaret på hva som skiller oss fra våre nærmeste slektninger i genene hos sjimpansen. Men nå viser det seg at forskjellen ikke bare ligger i genene, men også et annet sted: nemlig i de enorme og uutforskede mengdene av DNA som finnes mellom genene hos begge arter. -
De siste 20 årene har gjort oss til skapelsens herre
IV nr. 4/2004 s. 86-93.
Takket være en rekke gjennombrudd innen genforskning kan vi i dag skape liv i laboratoriet. Forskerne kan bl.a. klone dyr, gi barnløse barn og utvikle nye og bedre planter. Men kan vi styre vår nye skaperrolle uten å miste kontrollen?
-
Den genetiske revolusjonen
IV nr. 9/2008 s. 44-53.
Genteknologien blir nå for alvor allemannseie. For 1000 dollar kan vi i dag få utført en personlig analyse som avslører våre helt spesielle genetiske trekk. De første har nå allerede fått sine egne gener kartlagt fra ende til annen. De medisinske perspektivene er enorme.
-
Sykdommene får nytt slektstre
IV nr. 3/2009 s. 52-55.
Legene har tidligere klassifisert sykdommer etter symptomer. Men senere års genetisk forskning har vist et hittil ukjent slektskap mellom blant annet flere kreftsykdommer. Forskere har nå tegnet et genetisk ”slektstre” som kan bane veien for helt nye behandlinger.
-
Nå skal alle kjenne sine gener
IV nr. 6/2003 s. 50-55.
Denne måneden er det nøyaktig 50 år siden de to forskerne Watson og Crick avslørte DNA-molekylets tredimensjonale struktur.
Det ble startskuddet for en
bioteknologisk revolusjon som allerede nå har skapt resultater i form av blant annet kloning og kartlegging av det humane genom. Neste mål er at hvert enkelt menneske skal kjenne sitt eget genom. -
Hundens gener gjør oss friske
IV nr. 9/2006 s. 68-73.
Forskerne har nå kartlagt hele hundens arvemateriale og har dermed fått alle genetikeres drømmeverktøy. Grundig kunnskap om hvilke gener som forårsaker spesielle sykdommer hos hunder, vil gjøre det mulig å lokalisere det samme genmaterialet hos mennesket.
-
Din helt personlige medisin
IV nr. 17/2006 s. 70-75.
En av fem pasienter får enten uvirksom medisin
eller legemidler som kan gi alvorlige bivirkninger. Men det opphører om bare 10–20 år. Da kan legen
for eksempel behandle deg
for en kreftsykdom med medisin som er personlig tilpasset nettopp deg. -
0,1 % er hele forskjellen
IV nr. 10/2007 s. 38-41.
Forskere har kartlagt en stor del av arvematerialet i en 38 000 år gammel neandertalknokkel ved hjelp av en ny epokegjørende teknikk. Den minimale genetiske forskjellen mellom vår nærmeste slektning og oss kan avsløre nettopp de genene som gjør oss til mennesker.
- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
