genom

Naturlig seleksjon kan skje lynraskt

25.02.2010.

Charles Darwin forklarte hvordan nye arter kunne dannes. Nå kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live.

Les mer
Hårdott gir bilde av oldtidsmann

IV nr. 11/2010 s. 24-31.

For første gang i historien har man klart å kartlegge hele genomet fra et fortidsmenneske. En 4000 år gammel mann fra Grønland er rekonstruert i detalj og har åpnet døren til fortiden for oss på vidt gap.

Les mer
Naturlig seleksjon kan skje lynraskt

IV nr. 3/2010 s. 70-71.

For 150 år siden beskrev Charles Darwin i sitt verk Om artenes opprinnelse hvordan alle levende
organismer var beslektet en gang i tiden. Han forklarte også hvordan nye arter kunne dannes,
nemlig ved naturlig seleksjon. I dag kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live.

Les mer
Den lille forskjellen

IV nr. 2/2005 s. 34-39.

Tidligere trodde forskerne at vi ville
finne svaret på hva som skiller oss fra våre nærmeste slektninger i genene hos sjimpansen. Men nå viser det seg at forskjellen ikke bare ligger i genene, men også et annet sted: nemlig i de enorme og uutforskede mengdene av DNA som finnes mellom genene hos begge arter.

Les mer
Hundens gener gjør oss friske

IV nr. 9/2006 s. 68-73.

Forskerne har nå kartlagt hele hundens arvemateriale og har dermed fått alle genetikeres drømmeverktøy. Grundig kunnskap om hvilke gener som forårsaker spesielle sykdommer hos hunder, vil gjøre det mulig å lokalisere det samme genmaterialet hos mennesket.

Les mer
De siste 20 årene har gjort oss til skapelsens herre

IV nr. 4/2004 s. 86-93.

Takket være en rekke gjennombrudd innen genforskning kan vi i dag skape liv i laboratoriet. Forskerne kan bl.a. klone dyr, gi barnløse barn og utvikle nye og bedre planter. Men kan vi styre vår nye skaperrolle uten å miste kontrollen?

Les mer
Din helt personlige medisin

IV nr. 17/2006 s. 70-75.

En av fem pasienter får enten uvirksom medisin
eller legemidler som kan gi alvorlige bivirkninger. Men det opphører om bare 10–20 år. Da kan legen
for eksempel behandle deg
for en kreftsykdom med medisin som er personlig tilpasset nettopp deg.

Les mer
Den genetiske revolusjonen

IV nr. 9/2008 s. 44-53.

Genteknologien blir nå for alvor allemannseie. For 1000 dollar kan vi i dag få utført en personlig analyse som avslører våre helt spesielle genetiske trekk. De første har nå allerede fått sine egne gener kartlagt fra ende til annen. De medisinske perspektivene er enorme.

Les mer
0,1 % er hele forskjellen

IV nr. 10/2007 s. 38-41.

Forskere har kartlagt en stor del av arvematerialet i en 38 000 år gammel neandertalknokkel ved hjelp av en ny epokegjørende teknikk. Den minimale genetiske forskjellen mellom vår nærmeste slektning og oss kan avsløre nettopp de genene som gjør oss til mennesker.

Les mer
Sykdommene får nytt slektstre

IV nr. 3/2009 s. 52-55.

Legene har tidligere klassifisert sykdommer etter symptomer. Men senere års genetisk forskning har vist et hittil ukjent slektskap mellom blant annet flere kreftsykdommer. Forskere har nå tegnet et genetisk ”slektstre” som kan bane veien for helt nye behandlinger.

Les mer
Gjensyn med mammuten

IV nr. 10/2006 s. 42-49.

Med en helt ny og revolusjonerende metode har man klart å avlese en betydelig del av mammutens DNA. Det gir forskerne håp om at man en dag vil kunne kartlegge hele dyrets arvemasse. Og da ligger veien åpen for at man i fremtiden vil kunne gjenskape istidens konger.

Les mer
Nå skal alle kjenne sine gener

IV nr. 6/2003 s. 50-55.

Denne måneden er det nøyaktig 50 år siden de to forskerne Watson og Crick avslørte DNA-molekylets tredimensjonale struktur.
Det ble startskuddet for en
bioteknologisk revolusjon som allerede nå har skapt resultater i form av blant annet kloning og kartlegging av det humane genom. Neste mål er at hvert enkelt menneske skal kjenne sitt eget genom.

Les mer