gen
- Side 1 av 2Neste
-
Genene dine gjør deg gammel
13.08.2010.
Alle blir ikke gamle like fort – og halvparten av oss fødes eldre enn den andre halvparten! Det viser et nyfunnet gen som får oss til å eldes ulikt.
-
-
Nye livsformer skal redde Jorden
IV nr. 8/2010 s. 40-43.
Den berømte genforskeren Craig Venter har gjort det som for få år siden virket umulig: å bygge en kunstig organisme med spesialdesignet arvemateriale.
Det baner vei for kunstige livsformer som kan skape grønne drivstoffer, utvikle
revolusjonerende medisin og suge CO2 ut av atmosfæren. -
Naturlig seleksjon kan skje lynraskt
IV nr. 3/2010 s. 70-71.
For 150 år siden beskrev Charles Darwin i sitt verk Om artenes opprinnelse hvordan alle levende
organismer var beslektet en gang i tiden. Han forklarte også hvordan nye arter kunne dannes,
nemlig ved naturlig seleksjon. I dag kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live. -
Mer sykdom gjør syke friske
IV nr. 4/2009 s. 32-33.
Med ondt skal ondt fordrives. Det er filosofien bak en ny behandling mot arvelige sykdommer, der et ødelagt gen ikke blir reparert, men et friskt gen blir ødelagt i stedet. På denne måten kan en skade på paradoksalt vis reduseres ved at skaden blir større.
-
Homo grammaticus
IV nr. 10/2004 s. 52-57.
Menneskets tidligste forfedre hadde allerede hjerne for språk. Fire mill. år senere hadde Homo erectus utviklet et større ordforråd.
Men først vår egen art, Homo sapiens, oppfant redskapet
som omgjorde ord til språk: grammatikken. -
Lyset stiller indre klokke
IV nr. 12/2004 s. 32-38.
De fleste har en innebygd døgnrytme på 25 timer. For å holde oss i takt med 24-timersdøgnet må
vår indre klokke derfor synkroniseres hver morgen når vi våkner. Systemet fungerer perfekt – når vi bare ikke krysser tidssoner eller arbeider om natten. -
Et enkelt gen kan virkeliggjøre drømmen om evig ungdom
IV nr. 5/2004 s. 34-35.
Forskere har oppdaget hvordan genet daf-16 styrer cellenes aldring i kroppen. Ved å påvirke genet hos forsøksmus fikk de dyrene til å leve en tredel lenger enn artsfellene. Oppdagelsen kan føre til at vi en dag vil få en effektiv kur mot alderdom.
-
Nå skal alle kjenne sine gener
IV nr. 6/2003 s. 50-55.
Denne måneden er det nøyaktig 50 år siden de to forskerne Watson og Crick avslørte DNA-molekylets tredimensjonale struktur.
Det ble startskuddet for en
bioteknologisk revolusjon som allerede nå har skapt resultater i form av blant annet kloning og kartlegging av det humane genom. Neste mål er at hvert enkelt menneske skal kjenne sitt eget genom. -
Jorden kryr av gener fra fortidens dyr
IV nr. 17/2003 s. 52-55.
Permafrosset jord, som utgjør en firedel av landjorden, inneholder masse DNA fra fortidens planter og dyr. En skjefull frosset jord kan avsløre komplette økosystemer, og nå står arkeologer og biologer klar til å utnytte den nye oppdagelsen på hver sitt felt.
-
Gjensyn med mammuten
IV nr. 10/2006 s. 42-49.
Med en helt ny og revolusjonerende metode har man klart å avlese en betydelig del av mammutens DNA. Det gir forskerne håp om at man en dag vil kunne kartlegge hele dyrets arvemasse. Og da ligger veien åpen for at man i fremtiden vil kunne gjenskape istidens konger.
-
Verdens første asiater
IV nr. 6/2004 s. 52-59.
De var med i den aller første bølgen av moderne mennesker
som utvandret fra Afrika. For 35 000–45 000 år siden ankom de den nåværende øygruppen Andamanene i Indiahavet. I dag er det maksimalt 500 av dem igjen. -
Dårlige kopier slipper løs kreften
IV nr. 8/2007 s. 60-65.
Kreft skyldes skadelige mutasjoner i genene. Slik lyder gjeldende teori om sykdommen som hvert år tar livet av syv millioner mennesker. Men dette utgangspunktet er helt feilaktig, mener en rekke forskere i dag. De livsfarlige svulstene oppstår i stedet når cellene mister evnen til å dele seg riktig, slik at det oppstår kaos i kromosomene.
-
Mennesket skaper evolusjonen
IV nr. 12/2008 s. 28-33.
Den teknologiske utviklingen har endret måten vi lever på, og man fristes til å tro at vi er blitt så flinke til å forme naturen at vi har satt hele evolusjonen ut av spill. Men ny forskning viser noe helt annet: Evolusjonen går raskere enn før!
-
Genfeil slipper voldsmannen løs
IV nr. 2/2003 s. 64-65.
Forskerne har nå funnet en håndgripelig sammenheng mellom arv og miljø.
Det såkalte MAOA-genet beskytter normalt psyken mot omsorgssvikt i
barndommen. Men en tredel av alle barn blir født med en defekt variant av genet. Og disse barna er særlig utsatt for å ende som voldelige voksne. Mor og far i åpen genkrig
IV nr. 11/2001 s. 50-51.
Kjønnskamp er ikke bare noe som finner sted når far og mor slåss om oppvasken. Ny forskning viser at den starter allerede på fosterstadiet når foreldrenes arveanlegg kjemper om innflytelse. Våpenet heter merkede gener. De kan for eksempel gjøre fosteret ekstra stort og levedyktig eller omvendt sikre at moren ikke blir overbelastet.
Åpen krig mot kreft
IV nr. 9/2001 s. 30-35.
Endelig kjenner forskerne
alle metodene til kreftcellen
Ny lovende kombinasjon av medisin skal temme kreft
Om 20 år kan kreftrammede
leve et normalt liv-
Genenes herre
IV nr. 1/2004 s. 58-63.
RNA har lenge måttet ta til takke med rollen som budbringer for DNA-molekylet, som inneholder arvematerialet vårt. Men nå viser det seg at RNA også styrer genene i cellen med hard hånd. Forskerne har allerede tatt i bruk den nye kunnskapen til bekjempelse av sykdommer som i dag er uhelbredelige.
-
Urgammel skog skjult under isen
IV nr. 1/2008 s. 32-37.
I bunnen av en iskjerne som er boret ut sør på Grønland, har forskere funnet opptil 800 000 år gammelt DNA fra en frodig skog. Den befant seg på Grønland før området ble dekket av is, og funnet skaper håp om at forskerne i fremtiden kan utforske fortidens ukjente liv mange steder under verdens gigantiske iskapper.
-
Hundens gener gjør oss friske
IV nr. 9/2006 s. 68-73.
Forskerne har nå kartlagt hele hundens arvemateriale og har dermed fått alle genetikeres drømmeverktøy. Grundig kunnskap om hvilke gener som forårsaker spesielle sykdommer hos hunder, vil gjøre det mulig å lokalisere det samme genmaterialet hos mennesket.
- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
Velkommen til nr. 13/2010
Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.
Gallup
2 x Illustrert Vitenskap + valgfri velkomstpakke = kr 39,50
Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.
Hent artikkelserien "... i tall"
Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?
