gen

• •  
  •  
  Side 1 av 2Neste
• 

  Hoppende gener

  IV nr. 11/2011 s. 58-63.

  DNA er mye mer villig til å endre seg enn man umiddelbart skulle tro.
  Hoppende gener sørger for å blande arvemassen og kombinere den på nye måter, som både kan være til nytte og til skade. Genene kalles transposoner, og de utgjør halvparten av hele arvemassen. Men kroppen gir dem ikke bare fritt spillerom.

  Les mer

• 

  Genterapi tar stress ved roten

  IV nr. 8/2011 s. 36-37.

  Kronisk stress kan være livstruende, og dagens medisin kan bare behandle symptomene på stress.
  Men en amerikansk nevrolog har nå identifisert et gen som injisert i rottehjerner bryter
  ned en rekke stresshormoner. Det kan være første skritt på veien mot en effektiv stressmedisin.

  Les mer

• 

  Slik foregår kloning

  IV nr. 8/2011 s. 52-53.

  I dag kan forskerne skape fullstendig identiske individer ved hjelp av kloning. Men det er ennå en rekke ledd i prosessen de ikke fullt ut forstår, og derfor er suksessraten på langt nær 100 prosent.

  Les mer

• 

  Genene dine gjør deg gammel

  13.08.2010.

  Alle blir ikke gamle like fort – og halvparten av oss fødes eldre enn den andre halvparten! Det viser et nyfunnet gen som får oss til å eldes ulikt.

  Les mer

• 

  Genene dine gjør deg gammel

  IV nr. 11/2010 s. 72-73.

  Les mer

• 

  Nye livsformer skal redde Jorden

  IV nr. 8/2010 s. 40-43.

  Den berømte genforskeren Craig Venter har gjort det som for få år siden virket umulig: å bygge en kunstig organisme med spesial­designet arvemateriale.
  Det baner vei for kunstige livsformer som kan skape grønne drivstoffer, utvikle
  revolusjonerende medisin og suge CO2 ut av atmosfæren.

  Les mer

• 

  Naturlig seleksjon kan skje lynraskt

  IV nr. 3/2010 s. 70-71.

  For 150 år siden beskrev Charles Darwin i sitt verk Om artenes opprinnelse hvordan alle levende
  organismer var beslektet en gang i tiden. Han forklarte også hvordan nye arter kunne dannes,
  nemlig ved naturlig seleksjon. I dag kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live.

  Les mer

• 

  Homo grammaticus

  IV nr. 10/2004 s. 52-57.

  Menneskets tidligste forfedre hadde allerede hjerne for språk. Fire mill. år senere hadde Homo erectus utviklet et større ordforråd.
  Men først vår egen art, Homo sapiens, oppfant redskapet
  som omgjorde ord til språk: grammatikken.

  Les mer

• 

  Jorden kryr av gener fra fortidens dyr

  IV nr. 17/2003 s. 52-55.

  Permafrosset jord, som utgjør en firedel av landjorden, inneholder masse DNA fra fortidens planter og dyr. En skjefull frosset jord kan avsløre komplette økosystemer, og nå står arkeologer og biologer klar til å utnytte den nye oppdagelsen på hver sitt felt.

  Les mer

• 

  Mennesket skaper evolusjonen

  IV nr. 12/2008 s. 28-33.

  Den teknologiske utviklingen har endret måten vi lever på, og man fristes til å tro at vi er blitt så flinke til å forme naturen at vi har satt hele evolusjonen ut av spill. Men ny forskning viser noe helt annet: Evolusjonen går raskere enn før!

  Les mer

• 

  Genenes herre

  IV nr. 1/2004 s. 58-63.

  RNA har lenge måttet ta til takke med rollen som budbringer for DNA-molekylet, som inneholder arvematerialet vårt. Men nå viser det seg at RNA også styrer genene i cellen med hard hånd. Forskerne har allerede tatt i bruk den nye kunnskapen til bekjempelse av sykdommer som i dag er uhelbredelige.

  Les mer

• 

  Fremtidens doping ligger i generne

  IV nr. 2/2002 s. 32-37.

  Moderne doping er et resultat av legevitenskapens fremskritt. Derfor er det innlysende at genterapi også vil bli misbrukt til doping. Metoden gjør det mulig for kroppen å produsere f.eks. EPO selv, og risikoen for å bli avslørt er lik null. Stoffene er nemlig identiske med kroppens egne stoffer og kan ikke spores i en test.

  Les mer

• 

  Et enkelt gen kan virkeliggjøre drømmen om evig ungdom

  IV nr. 5/2004 s. 34-35.

  Forskere har oppdaget hvordan genet daf-16 styrer cellenes aldring i kroppen. Ved å påvirke genet hos forsøksmus fikk de dyrene til å leve en tredel lenger enn artsfellene. Oppdagelsen kan føre til at vi en dag vil få en effektiv kur mot alderdom.

  Les mer

• 

  Verdens første asiater

  IV nr. 6/2004 s. 52-59.

  De var med i den aller første bølgen av moderne mennesker
  som utvandret fra Afrika. For 35 000–45 000 år siden ankom de den nåværende øygruppen Andamanene i Indiahavet. I dag er det maksimalt 500 av dem igjen.

  Les mer

• Mor og far i åpen genkrig

  IV nr. 11/2001 s. 50-51.

  Kjønnskamp er ikke bare noe som finner sted når far og mor slåss om oppvasken. Ny forskning viser at den starter allerede på fosterstadiet når foreldrenes arveanlegg kjemper om innflytelse. Våpenet heter merkede gener. De kan for eksempel gjøre fosteret ekstra stort og levedyktig eller omvendt sikre at moren ikke blir overbelastet.

  Les mer

• 

  Urgammel skog skjult under isen

  IV nr. 1/2008 s. 32-37.

  I bunnen av en iskjerne som er boret ut sør på Grønland, har forskere funnet opptil 800 000 år gammelt DNA fra en frodig skog. Den befant seg på Grønland før området ble dekket av is, og funnet skaper håp om at forskerne i fremtiden kan utforske fortidens ukjente liv mange steder under verdens gigantiske iskapper.

  Les mer

• 

  Mer sykdom gjør syke friske

  IV nr. 4/2009 s. 32-33.

  Med ondt skal ondt fordrives. Det er filosofien bak en ny behandling mot arvelige sykdommer, der et ødelagt gen ikke blir reparert, men et friskt gen blir ødelagt i stedet. På denne måten kan en skade på paradoksalt vis reduseres ved at skaden blir større.

  Les mer

• 

  Nå skal alle kjenne sine gener

  IV nr. 6/2003 s. 50-55.

  Denne måneden er det nøyaktig 50 år siden de to forskerne Watson og Crick avslørte DNA-molekylets tredimensjonale struktur.
  Det ble startskuddet for en
  bioteknologisk revolusjon som allerede nå har skapt resultater i form av blant annet kloning og kartlegging av det humane genom. Neste mål er at hvert enkelt menneske skal kjenne sitt eget genom.

  Les mer

• 

  Dårlige kopier slipper løs kreften

  IV nr. 8/2007 s. 60-65.

  Kreft skyldes skadelige mutasjoner i genene. Slik lyder gjeldende teori om sykdommen som hvert år tar livet av syv millioner mennesker. Men dette utgangspunktet er helt feilaktig, mener en rekke forskere i dag. De livsfarlige svulstene oppstår i stedet når cellene mister evnen til å dele seg riktig, slik at det oppstår kaos i kromosomene.

  Les mer

• Åpen krig mot kreft

  IV nr. 9/2001 s. 30-35.

  Endelig kjenner forskerne
  alle metodene til kreftcellen
  Ny lovende kombinasjon av medisin skal temme kreft
  Om 20 år kan kreftrammede
  leve et normalt liv

  Les mer

• Side 1 av 2Neste