21.03.2012.
Astronomer har observert et gammaglimt fra en eksploderende stjerne som var blant de første i universet.
IV nr. 8/2010 s. 60-65.
I 2009 fanget romteleskopet Fermi opp et gammaglimt som et kort øyeblikk var det sterkeste lyset på himmelen. Strålingen var så høy
at den lett kunne ha gjort Jorden steril på flere millioner lysårs
avstand. Heldigvis var avstanden mye større. Glimtet var en siste
hilsen fra en stjerne som for syv milliarder år siden ble slukt av
et svart hull i en fjern galakse. Det er bare ett av mange fenomener
i et ellers usynlig univers, som
teleskopet har vist forskerne.
IV nr. 1/2007 s. 30-33.
NASAs store suksess, romteleskopet Hubble, arbeider ikke alene. I de siste årene er det blitt sendt opp en rekke små satellitter som fungerer som spesialister og løser oppgaver som Hubble verken har tid eller passende instrumenter til å klare. Selv om de er små å se til, har satellittene allerede levert så betydelige vitenskapelige resultater at de er i ferd med å etablere en ny dagsorden for fremtidens utforskning av universets mysterier.
IV nr. 1/2006 s. 42-47.
Kattøyet, Planeten med de tre soler og Den mørke galaksen er bare noen av fenomenene som i flere år utfordret astronomene. De forbedrede teleskopene har gitt astronomien en gullalder, og nå skal de spesielle strukturene avlures sine hemmeligheter.
IV nr. 3/2007 s. 32-39.
Enorme supernovaeksplosjoner,
gammaglimt fra fjerne galakser, stjerners voldsomme fødsel og de utrolige konsekvensene av kollisjon mellom to galakser eller to svarte hull. Det er noen av de mest ekstreme og mystiske begivenhetene i universet, og likevel kan selv våre største teleskoper og satellitter bare ane ettergløden av det hele. Derfor tyr astronomene nå til verdens største superdatamaskiner for å omskape teori og formler til animerte tredimensjonale simuleringer av eksplosjoner, kollapser og kollisjoner
i universet. I tillegg til å gi oss fantastiske flotte bilder hjelper datasimuleringene astronomene med å vurdere om teoriene virkelig holder mål.
IV nr. 3/2006 s. 60-61.
Takket være noen danske forskere har vi nå endelig fått forklaringen på de såkalte korte gammaglimtene fra universets fjerne strøk. Blant forskerne deltok astronomen Jesper Sollerman som her selv forteller om omstendighetene bak gjennombruddet.
IV nr. 6/2002 s. 48-51.
Til nå har det vært opplest og vedtatt at en supernova er den største eksplosjonen i universet. Men nå viser de gåtefulle gammaglimtene vei til en ukjent og langt mer energirik type eksplosjon – en såkalt hypernova.
IV nr. 6/2008 s. 64-69.
Hvite dverger, pulsarer, gammaglimt og Jupiters måner har det felles at de faktisk ble oppdaget ved en tilfeldighet. Enkelte astronomiske funn er resultatet av en miks av hardt arbeid og ren og skjær flaks. Ofte finner man nemlig noe helt annet enn det man var på utkikk etter.
IV nr. 17/2006 s. 50-51.
Nye studier av universets gammastråling vil kanskje revolusjonere astronomien. Bestemte mønstre i strålingen kan nemlig avsløre om det finnes små svarte hull spredt utover hele universet. Hvis svaret er ja, betyr det at verdensrommet ikke har tre, men fire dimensjoner.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.