05.03.2012.
Fordi alt levende en gang dør, er det naturlig å anta at også universet har en slutt. Men gir teoriene vi har i dag oss noen mulighet til å si noe om universets undergang?
05.03.2012.
Etter big bang var universet fylt av en varm, lysende masse av gass som etter få hundre millioner år samlet seg til galakser. Hvordan startet galaksedannelsen?
01.02.2012.
Målinger fra røntgenteleskopet Chandra oppklarer astronomisk gåte.
27.09.2011.
Om fem–syv milliarder år vil Andromeda-galaksen kollidere med Melkeveien
05.05.2011.
Forskere har oppdaget to svære bobler som hver går 25 000 lysår ut fra sentrum i Melkeveien.
18.11.2010.
Jeg har hørt om elliptiske galakser og spiralgalakser. Finnes det andre typer?
25.08.2010.
I et selskap nylig sa noen at spiralarmene i en galakse skyldes at det blir dannet nye stjerner. Hvordan kan det ha seg?
25.03.2010.
Forskerne får et glimt inn i den ennå uutforskede delen av Melkeveien
IV nr. 1/2007 s. 30-33.
NASAs store suksess, romteleskopet Hubble, arbeider ikke alene. I de siste årene er det blitt sendt opp en rekke små satellitter som fungerer som spesialister og løser oppgaver som Hubble verken har tid eller passende instrumenter til å klare. Selv om de er små å se til, har satellittene allerede levert så betydelige vitenskapelige resultater at de er i ferd med å etablere en ny dagsorden for fremtidens utforskning av universets mysterier.
IV nr. 2/2007 s. 36-37.
Astronomene har oppdaget noen stjerner som beveger seg bort fra Melkeveien med ufattelige hastigheter. Disse stjernene som flykter, kan gi oss ny kunnskap om de svarte hullene i sentrum av vår galakse, og vi kan også få ny viten om det mystiske mørke stoffet.
IV nr. 4/2008 s. 42-45.
Langt fra vår hjemlige galakse har astronomene funnet et kolossalt område der det ikke er noe som helst – verken galakser eller mørkt stoff. Dette tomrommet med en diameter på en milliard lysår er vanskelig å forklare, men nå antyder en gruppe forskere at tomrommet kan være det første eksperimentelle beviset på at det eksisterer et nabounivers.
IV nr. 5/2002 s. 64-69.
Det ser idyllisk ut når vi titter opp på Melkeveiens lysende bånd på nattehimmelen. Men i virkeligheten er vår egen galakse en glupsk kannibal. Alt tyder på at den siden den ble født har slukt minst fem og kanskje så mange som 50 mindre dverggalakser.
IV nr. 6/2006 s. 60-65.
Nå har romteleskopet Spitzer observert lyset fra de første stjernene som lyste opp for 13,5 milliarder år siden. Det var giganter som bare levde i kort tid før de eksploderte som enorme supernovaer og la grunnlaget for universet slik vi kjenner det i dag.
IV nr. 7/2006 s. 28-33.
For 100 år siden mente astronomene at Melkeveien var hele universet. For 50 år siden var bildet et annet – da var det milliarder av galakser som ble delt inn i faste kategorier. I dag er bildet nok en gang nytt – nå vet vi at galaksene er i evig forvandling ifølge naturlover som er så komplekse at selv astronomene først nylig har begynt å forstå dem.
IV nr. 7/2009 s. 54-61.
Et gigantisk radioteleskop skal se hvordan jordlignende planeter blir til, lytte etter
intelligent liv, lete etter gravitasjonsbølger og kartlegge universets utvikling bakover
til dannelsen av de første dverggalaksene.
IV nr. 8/2008 s. 60-65.
Egentlig burde universets stjerner og galakser fløyet fra hverandre. Når de likevel holder seg på plass, skyldes det trolig gravitasjonskraften fra en mystisk komponent som astronomene nå er i ferd med å oppspore.
IV nr. 12/2005 s. 64-67.
De mange milliarder lysende stjernene på himmelen har en nærmest ufattelig masse. Men universet inneholder fem ganger mer mørkt enn lysende stoff, og endelig har nå astronomene funnet en galakse som ikke inneholder én eneste funklende stjerne.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.