22.03.2012.
Hvilken fugleart flyr fra Nordpolen til Sydpolen og tilbake igjen?
26.02.2012.
Hos mennesker ses det ofte at barn som er utsatt for vold og misbruk, selv blir voldelige. Det samme mønsteret kan ses hos fugler, sier forskere.
22.12.2011.
Jeg har hørt at fugler blunker annerledes enn mennesker. Er det virkelig sant?
07.09.2011.
Hvor mye vet du om dyreverdenens flygende eksemplarer? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
26.10.2009.
Når hunnfinker parer seg med en hann med en annen hodefarge enn de selv har, får de flere unger av hannkjønn enn ellers.
IV nr. 11/2001 s. 10.
”En dag det var svært kaldt, kom jeg til å kikke på noen fugler som satt på en metallstang. Fordi jeg selv frøs, tenkte jeg at fuglene måtte fryse forferdelig på de bare bena. Det var minus 20 grader,
så stangen var meget kald. Har fuglene et særlig effektivt system som holder bena deres varme?”
IV nr. 16/2005 s. 68-71.
Pattedyr er smarte, fugler er dumme. Trodde vi. Men i en rekke forsøk har fugler vist evner som på flere områder måler seg med sjimpansens. Derfor mener hjerneforskerne at fugler har utviklet sin egen form for intelligens.
IV nr. 9/2000 s. 22-29.
Livsfarlige tenner og klør – og fin dun som på en påskekylling.
Forskerne har lenge trodd at urtidens rovdinosaurer var
stamfedre til vår tids fugler. Nye funn av fossiler med tydelige avtrykk av fjær gjør at det nesten er en kjensgjerning:
Dinosaurenes etterkommere går lys levende rundt blant oss.
IV nr. 2/2002 s. 12.
Det sies at skjæren samler på blanke ting, men hvorfor gjør den egentlig det? Er det også andre fugler som har slik samlermani?
IV nr. 2/2007 s. 44-51.
Fuglenes øyne er i utgangspunktet konstruert som våre øyne, men med en viktig forskjell: De har et ekstra
fargepigment i tappene i netthinnen. De lysfølsomme cellene oppfatter lys med ulike bølgelengder og utgjør dermed grunnlaget for fargesynet. Mens våre tapper bare inneholder tre ulike fargepigmenter – oransje, grønt og blått – har fuglene også et fjerde pigment som fanger opp lys i det ultrafiolette spekteret. Først nylig har biologene for alvor begynt å forstå hva fuglene bruker det avanserte synet til. En verden som er usynlig for oss, spiller en helt avgjørende rolle når de finner make og leter etter mat.
IV nr. 4/2002 s. 11.
”Er det riktig at dyr ikke vil kjennes ved ungene sine hvis de lukter det aller minste av mennesker?”
IV nr. 8/2000 s. 32-35.
Gjøken er en gangster. Ny forskning viser at den ikke nøyer seg med å lure andre fugler til å oppfostre gjøkunger. Gjøken benytter seg også av trusler, utpressing og i ytterste konsekvens hevndrap hvis ikke
pleieforeldrene gjør som den vil.
IV nr. 9/2000 s. 9.
Jeg har ofte undret meg på hvordan vannpattedyr og fugler sover. Kan f.eks. selene sove under vann, og kan fuglene sove mens de er på vingene?
IV nr. 10/2000 s. 56-59.
Verdens merkeligste fugl er nær ved å bli utryddet. Derfor har regjeringen i fuglens hjemland, New Zealand, nå iverksatt et storstilt prosjekt som skal redde nasjonalfuglen. Planen er så drastisk at andre av landets naturlige arter må bøte med livet.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.