Fotodokument

Virkelighetens Baloo

IV nr. 15/2011 s. 44-49.

Jungelbokens gemyttlige
bjørn er ikke fullt så
elsket i virkelighetens India. Den såkalte
leppebjørnen er
ekstremt hissig, og derfor liker ikke inderne den. Biologer kjemper en tung kamp for den truede bjørnen, og først nå har en av forskerne greid
å komme nær innpå den. Men selv han var ikke helt trygg på dyret.

Les mer
En ukjent kjempe

IV nr. 8/2011 s. 38-41.

Brydehvalen er et mysterium. Den kan
bli opptil 18 meter lang og veie 22 tonn, og den hører til i havets tungvektsklasse. Men selv om bestanden teller rundt
90 000 dyr, vet vi stort sett ikke annet om brydehvalen enn at den eksisterer.
Derfor er disse unike bildene av hvalen på jakt en sensasjon. Til sammen gir de nå et første innblikk i hvordan
Jordens mest gåtefulle hval lever.

Les mer
luftens helter

IV nr. 7/2011 s. 24-29.

Glem alt om gnuer. Den største migrasjonen av pattedyr i Afrika skjer hvert år i oktober når fem
til ti millioner flygende hunder
lander i Kasanka nasjonalpark i Zambia. Da bugner områdets trær av frukt, og de utallige flygende fruktspiserne sprer trærnes frø og sikrer at felt skog vokser raskt
opp igjen. Bare to måneder senere er festen over. Dyrene flyr mot ukjente horisonter, og stillheten senker seg på ny over Kasanka.

Les mer
Nå skal biene under lupen

IV nr. 6/2011 s. 42-47.

Honningbien har vært i menneskets tjeneste i mange år, men
nå er det vår tur til å hjelpe det lille dyret. Biologene vil finne
årsaken til bienes massedød over hele kloden, og derfor har
de tatt i bruk et nytt våpen. Med en banebrytende teknikk får
franske bier en mikrobrikke på ryggen. Den skal kartlegge livet til hver eneste lille bie for å se hva det kan være som dreper dem.

Les mer
Sumatras syngende neshorn

IV nr. 4/2011 s. 26-31.

200 overlevende. Det er trolig alt som er igjen av den en gang vidt utbredte bestanden av sumatraneshorn. I Way Kambas nasjonalpark har naturfotograf Stephen Belcher fått nærkontakt med flere viltlevende eksemplarer av
verdens minste neshorn – blant annet ved å etterligne dyrets sang.

Les mer
levende døde

IV nr. 5/2011 s. 26-31.

De finnes overalt – fra dyphavet til 10 000 meter oppe i atmosfæren. De kan klare seg uten vann i årevis og tåler temperaturer fra nær det absolutte nullpunkt til pluss 150 grader C.
Bjørnedyrenes hemmelighet er at de kan tilbringe opptil 90 pst. av livet sitt i en inntørket
dvaletilstand, der de overlever selv de mest ekstreme betingelser på laveste sparebluss.

Les mer
Batterienes fødested

IV nr. 2/2011 s. 70-73.

Rett under overflaten på Sør-Amerikas store
saltsletter ligger verdens største forekomster av
litium. Det letteste av alle metaller er suverent
til batterier, og derfor øker etterspørselen raskt.
Det har ført til et litiumrush, der tre land i
Sør-Amerika kjeppes om å utvide produksjonen.

Les mer
Reisen til Jordens indre

IV nr. 3/2011 s. 34-41.

Et enormt kyklopøye stirrer opp i himmelen
over Afrika. Det tilhører vulkanen Nyiragongo og
består av 1200 grader varm, eksplosiv lava.
Bli med åtte fryktløse menn på en enestående reise til verdens største og farligste lavasjø.

Les mer
Sammen er vi sterke

IV nr. 18/2010 s. 40-45.

Svermer, stimer, flokker og kolonier gir en
rekke dyrearter bedre muligheter til mat,
beskyttelse eller forplantning. Mange flokkdyr oppfører seg som en samlet enhet for å
forvirre eller avskrekke rovdyr. Andre har
tilpasset seg årstidenes rytme ved å vandre, svømme eller fly i samlet flokk mot nye
områder når en vanskelig årstid nærmer seg. Noen flokker er bare flyktige bekjentskaper,
andre er livslange samhold, og noen flokker bygger på felles mål som oppfostring av
lederens unger, mens andre bare er grupper med hard intern konkurranse om gode reir-
plasser. Men alle flokker har en overlevelsesstrategi som gir hvert enkelt individ større sjanse for suksess enn det kan oppnå alene.

Les mer
Delfiner på skogstur

IV nr. 16/2010 s. 30-37.

Elvedelfinen i Amazonas er verdens eneste skoglevende hval.
Når regntiden setter inn, og elvene går over sine bredder,
søker delfinen inn blant trærne for å utvide jaktområdet.

Les mer
Regnskogens hemmelighet

IV nr. 15/2010 s. 30-37.

De aller fleste av Jordens millioner av arter lever i tropene. Ingen vet hvorfor
det myldrer frem med mye mer liv der enn på resten av kloden, men biologene vil
gjøre alt for å finne svaret. Derfor gransker de nå trærne i 40 av verdens skoger.

Les mer
Kunstverk fra Mars

IV nr. 14/2010 s. 62-65.

Mars er ikke bare en gold og ensformig klode. Tvert imot er vår naboplanet full av fascinerende, fremmedartede og fargesprakende strukturer. Et høyteknologisk kamera om bord i NASAs
Mars Reconnaissance Orbiter har dokumentert dette gjennom fire år med enestående bilder.

Les mer
Sjøen forsvin ner på tre dager!

IV nr. 12/2010 s. 34-37.

Hver sommer til samme
tid blir smeltevannssjøen
Merzbacher i de kirgisiske Tien Shan-fjellene plutselig tømt for vann i en prosess som tar under tre døgn.
Nå vil forskere forstå
hvorfor sjøen oppfører
seg på denne måten.

Les mer
VERDENS STØRSTE HULESYSTEM – fortsetter å vokse

IV nr. 11/2010 s. 32-37.

Da en gruppe forskere i 2009 innledet en ekspedisjon ned i hulen Whiterock Cave på Borneo, regnet de egentlig med at den stort sett var ferdig utforsket. Men da de bega seg ned i en av hulens mange tunneler, kjente de trekk og kunne høre brusing av vann. Kort tid senere hadde de dokumentert at Clearwater-hulesystemet er det største verden kjenner til. Og det er på langt nær ferdig utforsket.

Les mer
Afrikas Galapagos

IV nr. 8/2010 s. 34-39.

I 30 millioner år har øya Socotra ligget isolert øst for Afrika. Det har tillatt evolusjonen å
gå helt sine egne veier. Resultatet er et enestående plante- og dyreliv med levende fossiler, kjempeutgaver av spesielle trær og et utall arter som ikke finnes andre steder på Jorden.

Les mer
KAMPEN ER AVGJORT!

IV nr. 7/2010 s. 32-35.

Kjempeblekksprut er spermhvalens ultimate bytte. Forskerne har alt sett at
de åtte sterke armene kan gi store arr på hodet til hvalen. Men det har vært
umulig å følge kampen mellom gigantene, for blekkspruten holder til på over 500 meters dyp. Nå har undervannsfotografen Tony Wu for første gang møtt en spermhval rett etter det store oppgjøret – med taperen i gapet.

Les mer
Døgnfluen lever hardt og dør ung

IV nr. 5/2010 s. 58-63.

Døgnfluen er underveis som nymfe i tre år, men
deretter går det fort for seg. På få timer må
insektet gå gjennom en forvandling fra nymfe til
fullvoksen døgnflue, finne make, pare seg og – for hunnens vedkommende – legge egg, før den dør.

Les mer