18.08.2011.
Selv om det kalles ølmage, er det ingen vitenskapelig dokumentasjon for at kaloriene fra øl har en spesiell tendens til å sette seg som fett på magen.
11.04.2011.
Det lyder for godt til å være sant. Har man for mye fett rundt mage og hofter, er alt man må gjøre å aktivere noen bestemte celler som forbrenner det overflødige fettet.
04.03.2011.
Forskerne vet ennå ikke hvorfor pubertetsalderen synker, men de arbeider for tiden med flere teorier.
IV nr. 12/2010 s. 18-23.
Mikroorganismer og parasitter har de senere årene vist seg å være
årsak til en hel rekke sykdommer som man tidligere tilskrev usunn
livsstil eller genfeil. Det betyr at vi må forholde oss til smittefare, men det gir samtidig muligheter til nye, mer effektive behandlinger.
IV nr. 2/2010 s. 56-61.
Flere nye forskningsresultater viser at på langt nær alt fett
er av det onde. Mye tyder på at vi har både gode og skadelige
fettceller i kroppen, og at det gjelder å bevare det riktige
forholdet mellom dem. For mens det farlige fettet kan føre til
både diabetes, hjerte-karsykdommer og kreft, finnes det
også fett som er viktig for kroppens funksjoner.
IV nr. 2/2000 s. 10.
Hvis jeg spiser en fet kake i dag, når vil da fettet legge seg som et lager i kroppen?
IV nr. 2/2004 s. 22-27.
For første gang i menneskehetens historie er det flere tykke enn tynne. Nå er forskerne i ferd med å få et innblikk i hvorfor. Svaret er nemlig ikke bare så enkelt som at vi spiser for mye og beveger oss for lite. Ny genetisk forskning viser
at menneskekroppen gjennom hele evolusjonen har vært innstilt på å lagre fett.
IV nr. 8/2000 s. 46-53.
Vi blir stadig fetere og fetere på tross av utallige kampanjer for sunn kost og mer mosjon. Vi nekter åpenbart å endre livsstil, og flere eksperter erkjenner nå at det må skarpere lut til: Piller som tar
fra oss appetitten. Piller som endrer fordøyelsen. Nye fettstoffer som slanker.
IV nr. 3/2006 s. 36-41.
Som ung var han en muskuløs kvinneforfører. Som 50-åring var han et pukkelrygget fleskeberg og paranoid despot. En britisk historiker mener å ha funnet en medisinsk forklaring: Henrik 8. led av en sjelden hormonsykdom.
IV nr. 13/2007 s. 48-51.
Med ny teknologi har forskere funnet de arvelige faktorene for diabetes ved å skanne kromosomene. En test vil fremover kunne avgjøre hvem som i særlig grad bør unngå å leve usunt og dermed redusere sin egen risiko for å utvikle diabetes.
IV nr. 16/2001 s. 62-65.
Livet blir stadig lettere for de rundt 150 mill. menneskene som på verdensbasis lider av type 2 diabetes. Selskaper leverer for tiden gjennombrudd på gjennombrudd, og en behandling av den ”globale epidemien” er kanskje endelig på vei.
IV nr. 2/2000 s. 72-73.
Det er ikke bare arv og miljø som avgjør vår skjebne. Ny forskning viser at fødselsvekten hos fostre kan fortelle om mulige forprogrammerte sykdommer. Men sykdommene må ikke bryte ut. For med slike kunnskaper kan man målrettet forebygge bl.a. blodpropp og brystkreft.
IV nr. 8/2002 s. 12.
Bør man ikke omdefinere begrepet normalvekt, slik at vi som er tykke slipper å føle oss unormale?
IV nr. 1/2001 s. 36-37.
Vi blir tykkere og tykkere, for vi spiser for mye og beveger oss for lite. Slik har forskernes budskap vært i mange år. Kosten og manglende mosjon har en stor del av skylden, men alene er det ikke nok til å forklare eksplosjonen i antall overvektige. Mistanken retter seg nå mot et virus som forskerne har påvist kan gjøre dyr fete.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.