elefant

  • Slik teller vi dyrene

    IV nr. 18/2009 s. 50-51.

    Selv om vi i dag har inngående kunnskaper
    om mange dyrs privatliv, vet vi nesten
    aldri noe så enkelt som hvor mange de er.
    I virkeligheten er forskerne bare sjelden
    interessert i de nøyaktige verdensbestandene
    av en art. Ofte studerer de delbestander
    i et bestemt område for å se om det skjer
    endringer fra år til år. Og metodene
    som blir brukt, kan variere fra art til art.

  • Savannens kjæledegger

    IV nr. 6/2001 s. 56-65.

    Elefantunger er forkjælte. De
    vokser opp i en stor barnehage, der bl.a. mødre, søstre og tanter passer på dem. Barndommen er lang, lærerik og nesten sorgløs. Bare løver er en naturlig trussel.

  • Ørkenens giganter

    IV nr. 16/2005 s. 42-47.

    Den knusktørre ørkenen i Damaraland i Namibia er blant de mest ugjestmilde stedene på kloden. Men en liten gruppe elefanter har tilpasset seg forholdene. De overlever takket være knep som er nedarvet gjennom generasjoner.

  • Elefantene angriper

    IV nr. 5/2007 s. 78-81.

    I 1970-årene og
    1980-årene ble
    Afrikas elefanter utsatt for omfattende krypskyting. Det har medført at en hel generasjon har vokst opp uten erfarne voksne dyr og med barndomsminner om vold og død.
    Resultatet er blitt aggressive
    elefantbander.

  • Mastodontens gjørmebad

    IV nr. 7/2008 s. 20-21.

  • Hannibal spilte høyt spill

    IV nr. 14/2007 s. 44-51.

    Etter 14 års detektivarbeid har en arkeolog nå klart å spore opp ruten som Hannibal valgte da han gikk over Alpene i 218 f.Kr. Kartagos berømte general valgte en dristig vei for felttoget mot Roma. For å foreta historiens største overraskelsesangrep førte han hæren over et nesten 2500 meter høyt fjellpass.

  • Borneo har fått sin egen elefant

    IV nr. 8/2004 s. 28-29.

    Elefantene på Borneo er alltid blitt betraktet som en bestand av
    opprinnelige tamdyr. Men nå viser genetiske analyser at elefanten har levd på øya i 300 000 år – og at den utgjør en helt egen underart.

  • Gjensyn med mammuten

    IV nr. 10/2006 s. 42-49.

    Med en helt ny og revolusjonerende metode har man klart å avlese en betydelig del av mammutens DNA. Det gir forskerne håp om at man en dag vil kunne kartlegge hele dyrets arvemasse. Og da ligger veien åpen for at man i fremtiden vil kunne gjenskape istidens konger.

  • Vet dyrene når de skal dø?

    IV nr. 9/2002 s. 7.

    Jeg har hørt at elefantene visstnok går til en elefantkirkegård for å dø. Har dyr bevissthet om at deres siste time er kommet?

  • Nødhjelp til Afrikas kjempe

    IV nr. 13/2002 s. 36-39.

    Alene på savannen kan en forlatt elefantunge bare leve i noen få dager. Men blir den funnet i tide, får den en sjanse på et spesielt
    omsorgssenter i Kenya.
    Hver eneste unge som overlever, teller i kampen for å redde
    verdens største landdyr.

  • Vietnams siste elefantjegere

    IV nr. 14/2001 s. 40-45.

    Dypt inne i de frodige skogene i
    Vietnam lever de siste medlemmene av den stolte elfenbensridderordenen.
    Ridderne, som betrakter elefantene som sine slektninger, har i hundrevis av år spesialisert seg på å fange og temme de store dyrene.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Tyske forskere har bevist at mosjon frigir lykkehormoner som kan gi en rus. Har du opplevd å føle deg ruset under mosjon?


Hent artikkelserien "... i tall"

Illvit: Visste du at det må brytes cirka 1 tonn malm for å få nok gull til en giftering?

Vinn DVD og digital TV-dekoder

Quiz og test: Sjekk hva du vet om bittet til komodovaranen og bli med i konkurransen