DNA

Side 1 av 3Neste
Svartedaudens opphav er avslørt

27.04.2012.

Genomet for bakterien bak 1300-tallets byllepest er kartlagt. Det viser at bakterien nesten ikke har forandret seg siden.

Les mer
Forsker fikk sannheten om sykdomsrisiko

26.12.2011.

I 2009 var bioingeniøren Stephen Quake ved Stanford University i USA en av de første til å kartlegge genomet sitt. Det viste risiko for alvorlige sykdommer.

Les mer
LES: Vil du få testet barnet du venter?

26.12.2011.

>strong>DILEMMA 4 Genomanalyser kan si noe om fostres risiko for å utvikle sykdommer. Det har skapt bekymring om en rutsjebane mot designbabyer.

Les mer
LES: Vil du avsløre risikoen for din partner?

26.12.2011.

Er du klar til å fortelle din kommende partner at du har risiko for å utvikle en alvorlig sykdom? Du risikerer at hun/han går fra deg.

Les mer
LES: Vil du fortelle søsken om syke gener?

26.12.2011.

Hvis du får vite at du er genetisk disponert for en alvorlig sykdom – ville du delt informasjonen med din bror eller søster, som deler mange av de samme genene?

Les mer
Gener: Hva tør DU vite om deg selv?

26.12.2011.

Får du diabetes? Blir du rammet av alzheimer når du blir eldre? Inneholder genene dine sykdommer? Nå kan du få informasjonen som ligger i genene. Hvis du tør?

Les mer
LES: Vil DU vite om du blir alvorlig syk?

18.12.2011.

Er du klar til å få kartlagt genomet og få sannheten om helsen din i fremtiden? Og visshet om sykdommer som med sikkerhet vil ramme deg uten å kunne behandles?

Les mer
Quiz: Se hva du vet om kroppen

03.08.2011.

Hvilket organ blir oftest transplantert? Og hvor mange forskjellige slags virus kjenner man til? Ta testen og se om du har orden på detaljer om kroppen.

Les mer
Hoppende gener

IV nr. 11/2011 s. 58-63.

DNA er mye mer villig til å endre seg enn man umiddelbart skulle tro.
Hoppende gener sørger for å blande arvemassen og kombinere den på nye måter, som både kan være til nytte og til skade. Genene kalles transposoner, og de utgjør halvparten av hele arvemassen. Men kroppen gir dem ikke bare fritt spillerom.

Les mer
Nå kartlegger vi menneskets mangfold

IV nr. 9/2011 s. 58-63.

Etter å ha kartlagt tusenvis
av genomer kjenner nå
forskerne 95 prosent av den genetiske variasjonen i hele verdens befolkning. De nye kunnskapene kan avsløre sykdommer hos noen mennesker og bidra til at vi forstår menneskets utvikling, og hva som gjør oss unike som art.

Les mer
dna får ben å gå på

IV nr. 6/2011 s. 30-33.

Forskerne har nå klart å få DNA til å gå sammen i intelligente
tredimensjonale nanostrukturer. Resultatet av forskningen er
en DNA-robot som kan bevege seg, utveksle signaler og samle opp last mens den vandrer langs samlebåndet i en nanofabrikk.

Les mer
Hvorfor fremkaller visse stoffer kreft?

04.02.2011.

Kreft er når celler begynner å dele seg ukontrollert. Hvordan skjer det?

Les mer
Eple lager kjempeutgave av seg selv

24.11.2010.

Den nye eplesorten grand gala er 38 prosent tyngre enn sorten den utviklet seg fra

Les mer
Tsar-familien: Ingen slapp levende fra massakren

23.09.2010.

En gentest har fjernet all tvil om tsarfamiliens skjebne.

Les mer
Genene dine gjør deg gammel

13.08.2010.

Alle blir ikke gamle like fort – og halvparten av oss fødes eldre enn den andre halvparten! Det viser et nyfunnet gen som får oss til å eldes ulikt.

Les mer
Genene dine gjør deg gammel

IV nr. 11/2010 s. 72-73.

Les mer
Forandringer i klimaet utryddet mammuten

06.04.2010.

Mammut-DNA fra Alaskas permafrost frikjenner mennesket for rovdrift på gigantene

Les mer
Historien om mennesket

IV nr. 1/2011 s. 64-81.

Les mer
Ingen slapp levende fra massakren

IV nr. 14/2010 s. 26-31.

Tsar Nikolaj 2., tsarinaen og alle parets
fem barn omkom i en skur av kuler natt til
17. juli 1918. Det er nå fastslått etter at to forskergrupper i 2009 identifiserte de syv likene ved help av DNA-analyser. Dermed er de tallrike personene som i tidens løp har påstått at de er et av tsarens fem barn, nå endelig avslørt som svindlere.

Les mer
Hårdott gir bilde av oldtidsmann

IV nr. 11/2010 s. 24-31.

For første gang i historien har man klart å kartlegge hele genomet fra et fortidsmenneske. En 4000 år gammel mann fra Grønland er rekonstruert i detalj og har åpnet døren til fortiden for oss på vidt gap.

Les mer
Side 1 av 3Neste