29.02.2012.
Enkelte eksemplarer av giganten kunne veie cirka 10 tonn, viser nye rekonstruksjoner.
26.09.2011.
Funnet av en ny liten rovdinosaur kalt Eodromaeus viser at dinosaurene brukte overraskende lang tid på å utvikle seg til giganter
11.07.2011.
Mange dinosaurer som hittil er blitt oppfattet som forskjellige arter, var i virkeligheten samme art.
IV nr. 10/2011 s. 26-29.
Ny forskning viser at dinosaurene
skiftet form i løpet av livet. Konkret
betyr det at mange dinosaurer som til
nå er blitt oppfattet som forskjellige
arter, i virkeligheten var én og samme
art på forskjellige tidspunkter i livet.
16.05.2011.
Amerikanske forskere finner enorme dinosaurskjeletter i USA.
10.08.2010.
Fossiler etter en gigantisk krokodille på helt opptil 10 tonn er blitt funnet i Afrika
01.03.2010.
Et ben fra et fossil viser at en strutselignende dinosaur holdt på å miste tommelfingeren
19.11.2009.
To nye planteetere og en rovdinosaur fra ukjente slekter er funnet
IV nr. 16/2010 s. 52-53.
Jordlag avslører alderen på mange millioner år gamle fossilfunn
IV nr. 13/2010 s. 38-43.
Funn av ørsmå fargekorn i forsteinede fjær setter nå forskerne i stand til å fargelegge dinosaurene. Det hadde man ikke trodd var mulig. Funnet ikke bare fargelegger fortiden, det skaper også en fornyet forståelse av dyrenes biologi og fjærenes utvikling.
IV nr. 2/2010 s. 62-67.
For 65 millioner år siden ble dinosaurene plutselig borte fra verden etter å ha dominert dyrelivet i nesten 200 millioner år. Men de var ikke de eneste som led denne skjebnen. Sammen med dem forsvant cirka 75 prosent av alle Jordens dyrearter. I dag vet vi at Jorden ble truffet av en enorm meteor for 65 millioner
år siden. Men var dette nedslaget hovedårsaken til masseutryddelsen? Eller
hadde enorm vulkansk aktivitet i våre dagers India avgjørende betydning?
Forsvant dinosaurene virkelig så brått som vi tror? Forskerne har
debattert spørsmålene i årevis, og de er fortsatt ikke enige.
IV nr. 5/2001 s. 28-31.
Den isolerte kjempeøya Madagaskar er et eldorado for forskere på fossiljakt. Øyas
berg og undergrunn inneholder hundrevis av funn fra bl.a. pattedyrenes og dinosaurenes ungdom. De godt bevarte knoklene viser ikke bare hvordan livet på jorden har utviklet seg – de antyder også at geologene kanskje
må tegne om fortidens verdenskart.
IV nr. 16/2002 s. 24-31.
Asteroider som utrydder alt levende på Jordens overflate, er ikke bare ren fiksjon. Det har skjedd i virkeligheten – og observasjoner har avslørt
at det med sikkerhet vil skje igjen. De siste årene har astronomene
oppsporet over 2000 asteroider som kan treffe oss. Derfor har NASA nå planer om å bygge et beskyttende skjold som kan gi vern mot katastrofen.
IV nr. 7/2000 s. 64-65.
Tre ganger har en enorm landmasse steget opp av Indiahavet bare for å synke tilbake i dypet igjen. For 110 millioner år siden steg kjempen for første gang opp av havet og ble med tiden et frodig paradis for dyr i krittiden. Det viser nye boreprøver fra dette undersjøiske kontinentet.
IV nr. 2/2002 s. 18-19.
Nye funn avslører hvordan fortidsgigantene så ut
IV nr. 4/2002 s. 18.
Fortidsdyr filtrerte andemat med nebbet
IV nr. 5/2002 s. 22.
Fleksibelt bekken ga fortidsdyrene pusterom
IV nr. 5/2009 s. 70-71.
Forskere ved Yale University har sensasjonelt nok funnet forsteinede fargepigmenter i fjær, og det baner veien for fargelegging av en rekke av de mindre dinosaurene. Mange av de nye fossilene av dinosaurer har nemlig tydelige avtrykk etter fjær.
IV nr. 6/2008 s. 40-51.
Store mengder nye funn og metoder har de siste årene ført til en eksplosjon av ny viten om dinosaurenes liv. Ikke bare er det funnet en masse nye arter, man har også avdekket hud og muskler. Nye verktøy som skannere og vekstringsanalyser gjør nå vår kunnskap mer omfattende og detaljert enn før.
IV nr. 6/2007 s. 46-51.
Det er ingen tilfeldighet at Tyrannosaurus rex er verdens mest berømte dinosaur. Og det cirka seks tonn tunge dyret som var Jordens hersker helt til for 65 millioner år siden, er også paleontologenes kjæledegge. I løpet av de siste årene har forskerne ved hjelp av nye teknikker avslørt nye og pikante detaljer om giganten og privatlivet den levde.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.