IV nr. 4/2010 s. 32-37.
Neandertalerne er våre nærmeste slektninger, og
i over 200 000 år dominerte de enorme områder fra Portugal i Europa til Usbekistan i Lilleasia. Men for 40 000 år siden begynte neandertalerne å forsvinne, og for 35 000 år siden var nesten ingen av dem igjen
i Europa. Hvorfor forsvant neandertalerne nettopp da det moderne mennesket inntok Europa? Ble de spist av våre forfedre? Eller var de en underlegen art som ble utkonkurrert av moderne, intelligente mennsker? Teoriene har vært mange etter at de første funnene
av neandertalere ble gjort på 1800-tallet. Nå peker nye funn på at klimaet kan ha spilt en viktig rolle.
IV nr. 11/2007 s. 20-25.
Det moderne mennesket var allerede fullt utviklet for 200 000 år siden. Men trolig bare i fysisk forstand. Det skulle nemlig gå 130 000 år før våre forfedre også mentalt var klare til å vandre fra Afrika og ut i resten av verden. Fra da av gikk alt til gjengjeld meget raskt.
IV nr. 12/2006 s. 30-35.
Da våre forfedre for 130 000 år siden forlot Afrika for å erobre verden, var de ikke de første. Andre menneskearter hadde for lengst bredt seg til nye områder i verden. Men det moderne mennesket hadde med seg noe ekstra i bagasjen: en genetisk arv skapt av heldige mutasjoner som gjorde at vi ble klokere, mer fleksible og mange flere enn de andre.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.