05.09.2011.
Se de fascinerende bildene av elver, branner og korallrev i denne praktfulle bildeserien.
IV nr. 13/2011 s. 42-49.
Den internasjonale romstasjonen, ISS, har 16 soloppganger og
like mange solnedganger på ett døgn.
Likevel blir astronautene aldri
lei dem. I et kort minutt lyser
atmosfæren opp i en fargesymfoni
av tynne, kulørte bånd. Mellom
lysskiftene kan astronautene
betrakte hvordan ørkener,
regnskoger og hav glir forbi i
et rolig tempo. Og i horisonten
kan man ofte se flammende
nordlys. Don Pettit har fortalt:
”Vi fløy gjennom nordlys over
Canada, og hele romstasjonen
var innhyllet i en svakt glødende
rødaktig tåke. Under oss gikk grønne elver av lys ... det føltes som om vi
befant oss inne i et neonrør.”
Siden 2010 er det blitt lettere
å nyte scenariet, for ISS har
fått installert en utsiktskuppel,
en såkalt cupola. Med det blotte
øye kan man se gjenstander
ned til cirka 500 meters bredde.
Men med bare en liten kikkert
er det mulig å skille ut bygninger, kjølvannet fra skip og små oaser.
Når man betrakter Jorden fra
rommet, blir man også minnet
om hva vi er i ferd med å gjøre
med kloden vår. En viktig del
av astronautenes arbeid er å
dokumentere endringer på
Jorden – og ingenting er tydeligere enn den konstante avsviingen av regnskog mange steder i verden.
Andre ganger er astronautene
vitner til jordskjelv, tsunamier og
vulkanutbrudd. Men ofte opplever
de bare. En opplevelse vi nå kan
få del i takket være de tusenvis av
bildene som er tatt fra ISS.
03.12.2010.
Det er trangt om plassen på en måneferd eller om bord på en romstasjon. Får julen plass nok?
08.11.2010.
Den 55 meter lange Falcon 9-raketten ligger best an til å skulle erstatte romfergene og bringe forsyninger til den internasjonale romstasjonen.
22.10.2010.
Nye aktører kommer på scenen når forsyninger og astronauter skal plasseres om bord i den internasjonale romstasjonen. Se noen av mulighetene her.
22.10.2010.
USAs president Obama har bestemt av Mars er det endelig målet for en bemannet romferd. Men først venter asteroidene.
30.12.2009.
Når astronautene forlater Den internasjonale romstasjonen ISS, er det romvandringsdrakten som beskytter dem
IV nr. 4/2011 s. 60-63.
En uhyre følsom partikkeldetektor er forskernes til nå beste verktøy i jakten på antimaterie og spor etter mørk materie. Detektoren, som blir en permanent del av Den internasjonale romstasjonen ISS, får en viktig rolle i opprullingen av noen av universets største gåter.
For første gang på over 20 år vil NASA nå utvikle nye romdrakter. Det skjer som følge av planene om å sende mennesket tilbake til Månen og så til Mars.
IV nr. 10/2008 s. 64-67.
Hvordan oppfører planter seg i vektløs tilstand? Reagerer forskjellige væsker på samme måte som på Jorden? Og hvilken effekt har rommet på mikroorganismer? Dette er spørsmål forskerne håper å få svar på av Columbus, som nå er tilkoblet den internasjonale romstasjonen ISS.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.