datamaskin

  • Side 1 av 3Neste
  • Google-bil overtar styringen

    11.04.2012.

    Ruten er planlagt og all informasjon er lagt inn i datamaskinen før bilen kjører avsted. Resten klarer den selv.

  • Intelligent Volvo blir medsjåfør

    11.04.2012.

    Radar og videokamera kan forhindre at man kjører ned en fotgjenger.

  • 10 overlegne superdatamaskiner

    02.01.2012.

    I moderne vitenskap er superdatamaskiner helt uunnværlige. Les om de ti raskeste her.

  • Superdatamaskin slår Jeopardy-mestre

    17.10.2011.

    IBM-datamaskinen Watson har slått to tidligere stormestre i Jeopardy. Seieren er et stort skritt på veien mot funksjonell kunstig intelligens.

  • KUNSTIG INTELLIGENS

    IV nr. 15/2011 s. 50-53.

    I februar slo IBM-
    datamaskinen Watson
    to tidligere stormestre i
    TV-quizen Jeopardy.
    Seieren var et stort skritt på veien mot funksjonell kunstig intelligens.
    Fremtidens datamaskiner vil ikke bare kunne gi
    oss kompetente svar på all verdens spørsmål
    – de vil også snakke
    språket vårt.

  • Digitallagrene renner over

    08.08.2011.

    Forskere samler store mengder informasjon, men mangler digital lagerplass. Vitenskapelige data har allerede forsvunnet eller er blitt reddet i siste øyeblikk.

  • DIGITALLAGRENE RENNER OVER

    IV nr. 11/2011 s. 28-31.

    Forskerne henter inn stadig større informasjonsmengder. Men det er snart ikke mer digital lagerplass til bergene av kunnskap som i verste fall ikke vil være tilgjengelig for neste
    generasjon. Vi har allerede eksempler på viktige vitenskapelige data som er blitt borte eller først ble reddet i siste øyeblikk.

  • Ti etapper til moderne datamaskiner

    04.04.2011.

    I dag kan datamaskiner beregne nesten hva som helst. Se tidslinjen over hva som var før. F.eks. kulerammen, regnestaven og hullkortet.

  • Skytespill gjør oss kjappere på avtrekkeren

    23.01.2011.

    Vi blir bedre til å ta raske avgjørelser hvis vi trener oss opp med skytespill.

  • Kan digitale signaler veie noe?

    04.01.2011.

    En databrikke kan romme enorme mengder opplysninger, men veier alt dette noe?

  • Mini-PC sender HD til TV-en

    30.12.2009.

    Mini-PC-en fra Fujitsu er som skapt til å være mediesenter midt i stuen

  • Spill i vitenskapens tjeneste

    IV nr. 13/2009 s. 32-33.

    Til tross for kvantesprang i datakapasitet blir mange vitenskapelige problemer best
    løst av menneskehjernen. Forskere rekrutterer nå helt vanlige mennesker til dataspill for
    at de i samlet flokk skal løse problemstillinger som ellers hadde vært uoverskuelige.

  • Drøm eller mareritt?

    IV nr. 12/2008 s. 64-71.

    Vi lytter ikke alltid til ekspertenes råd. I stedet spiller følelser og behov en sentral rolle for vår holdning til ny teknologi, og det gjør det vanskelig å forutsi om en ny teknologi virkelig blir akseptert eller ikke. Vurderingene går på nytte og risiko, men det kan være vriene størrelser å spå, for mens noen f.eks. gjerne betaler for miljø, er andre helt likegyldige.

  • Moores lov holder

    IV nr. 3/2002 s. 36-37.

    I flere tiår har ingeniørene greid å fordoble datamaskinenes yteevne omtrent annethvert år. Fenomenet kalles Moores lov og har ført til PC-en, mobiltelefonen og Internett.
    Nå står tre nye brikketeknologier klar til å holde liv i Moores lov i minst 30 år fremover.

  • Datakraften ser lyset

    IV nr. 3/2007 s. 50-53.

    Fotoniske krystaller gjør det mulig å styre lys med lys. Visjonen er ekstremt raske
    datamaskiner med optiske databrikker som kan behandle lyssignalene fra den globale informasjonsmotorveien uten å gå omveien om elektroniske signaler.

  • Elektroniske neser redder liv

    IV nr. 4/2002 s. 46-49.

    Nå er datamaskinene blitt utstyrt med luktesans. I fremtiden kan mange tidkrevende laboratorieanalyser bli erstattet av en elektronisk sporhund som
    gir svar på stedet – enten det er i sikkerhetskontrollen eller hos legen.

  • Vår verden er dataskapt

    IV nr. 7/2003 s. 74-75.

    At den verdenen vi kjenner,
    i virkeligheten skulle være en datasimulasjon, vil de fleste avvise som rent tøv. Likevel finnes det seriøse forskere som mener at dette er tilfellet. De hevder å ha
    funnet indisier i den fysiske virkeligheten på at den
    er skapt av en datamaskin.

  • Supervirkelighet

    IV nr. 9/2000 s. 61-67.

    Glem mobiltelefonen og lommekalenderen. Fremtidens mikrodatamaskin blir ultrapersonlig, alltid våken og klar til å skape din helt private supervirkelighet.

  • Harddiskens avløser er funnet

    IV nr. 10/2001 s. 64-65.

    Harddisken, der vi lagrer spill, tekst og bilder i datamaskinen, er i ferd med å bli foreldet – i hvert fall hvis vi skal tro forskere som utvikler holografiske lagre. I laboratoriet har de for eksempel skapt et datalager på størrelse med en sukkerbit, som kan romme ti tusen bilder, og det er bare begynnelsen. Teknikken vil gjøre det mulig å lagre enorme fjell av informasjon i bitte små lagre av plast.

  • Side 1 av 3Neste

Nytt våpen mot virus

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.

Få et gratis prøvenummer

Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Følg med i Rombloggen

Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.

National Geographic

Haier eter gris på havbunnen

Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.

Bestill nå: Få valgfri pakke + ekstra premie

Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.

Mangler du en gave til fødselsdagen?

Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.