11.04.2012.
Ruten er planlagt og all informasjon er lagt inn i datamaskinen før bilen kjører avsted. Resten klarer den selv.
11.04.2012.
Radar og videokamera kan forhindre at man kjører ned en fotgjenger.
02.01.2012.
I moderne vitenskap er superdatamaskiner helt uunnværlige. Les om de ti raskeste her.
17.10.2011.
IBM-datamaskinen Watson har slått to tidligere stormestre i Jeopardy. Seieren er et stort skritt på veien mot funksjonell kunstig intelligens.
IV nr. 15/2011 s. 50-53.
I februar slo IBM-
datamaskinen Watson
to tidligere stormestre i
TV-quizen Jeopardy.
Seieren var et stort skritt på veien mot funksjonell kunstig intelligens.
Fremtidens datamaskiner vil ikke bare kunne gi
oss kompetente svar på all verdens spørsmål
– de vil også snakke
språket vårt.
08.08.2011.
Forskere samler store mengder informasjon, men mangler digital lagerplass. Vitenskapelige data har allerede forsvunnet eller er blitt reddet i siste øyeblikk.
IV nr. 11/2011 s. 28-31.
Forskerne henter inn stadig større informasjonsmengder. Men det er snart ikke mer digital lagerplass til bergene av kunnskap som i verste fall ikke vil være tilgjengelig for neste
generasjon. Vi har allerede eksempler på viktige vitenskapelige data som er blitt borte eller først ble reddet i siste øyeblikk.
04.04.2011.
I dag kan datamaskiner beregne nesten hva som helst. Se tidslinjen over hva som var før. F.eks. kulerammen, regnestaven og hullkortet.
23.01.2011.
Vi blir bedre til å ta raske avgjørelser hvis vi trener oss opp med skytespill.
04.01.2011.
En databrikke kan romme enorme mengder opplysninger, men veier alt dette noe?
30.12.2009.
Mini-PC-en fra Fujitsu er som skapt til å være mediesenter midt i stuen
IV nr. 13/2009 s. 32-33.
Til tross for kvantesprang i datakapasitet blir mange vitenskapelige problemer best
løst av menneskehjernen. Forskere rekrutterer nå helt vanlige mennesker til dataspill for
at de i samlet flokk skal løse problemstillinger som ellers hadde vært uoverskuelige.
IV nr. 12/2008 s. 64-71.
Vi lytter ikke alltid til ekspertenes råd. I stedet spiller følelser og behov en sentral rolle for vår holdning til ny teknologi, og det gjør det vanskelig å forutsi om en ny teknologi virkelig blir akseptert eller ikke. Vurderingene går på nytte og risiko, men det kan være vriene størrelser å spå, for mens noen f.eks. gjerne betaler for miljø, er andre helt likegyldige.
IV nr. 3/2002 s. 36-37.
I flere tiår har ingeniørene greid å fordoble datamaskinenes yteevne omtrent annethvert år. Fenomenet kalles Moores lov og har ført til PC-en, mobiltelefonen og Internett.
Nå står tre nye brikketeknologier klar til å holde liv i Moores lov i minst 30 år fremover.
IV nr. 3/2007 s. 50-53.
Fotoniske krystaller gjør det mulig å styre lys med lys. Visjonen er ekstremt raske
datamaskiner med optiske databrikker som kan behandle lyssignalene fra den globale informasjonsmotorveien uten å gå omveien om elektroniske signaler.
IV nr. 4/2002 s. 46-49.
Nå er datamaskinene blitt utstyrt med luktesans. I fremtiden kan mange tidkrevende laboratorieanalyser bli erstattet av en elektronisk sporhund som
gir svar på stedet – enten det er i sikkerhetskontrollen eller hos legen.
IV nr. 7/2003 s. 74-75.
At den verdenen vi kjenner,
i virkeligheten skulle være en datasimulasjon, vil de fleste avvise som rent tøv. Likevel finnes det seriøse forskere som mener at dette er tilfellet. De hevder å ha
funnet indisier i den fysiske virkeligheten på at den
er skapt av en datamaskin.
IV nr. 9/2000 s. 61-67.
Glem mobiltelefonen og lommekalenderen. Fremtidens mikrodatamaskin blir ultrapersonlig, alltid våken og klar til å skape din helt private supervirkelighet.
IV nr. 10/2001 s. 64-65.
Harddisken, der vi lagrer spill, tekst og bilder i datamaskinen, er i ferd med å bli foreldet – i hvert fall hvis vi skal tro forskere som utvikler holografiske lagre. I laboratoriet har de for eksempel skapt et datalager på størrelse med en sukkerbit, som kan romme ti tusen bilder, og det er bare begynnelsen. Teknikken vil gjøre det mulig å lagre enorme fjell av informasjon i bitte små lagre av plast.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.