CO2

Mangroveskog reduserer CO2-utslipp

26.11.2011.

Sørøst-Asias mangroveskog kan noe helt spesielt. Den lagrer nemlig fem ganger så mye karbon som andre tropiske skoger.

Les mer
diger snurrebass

IV nr. 14/2011 s. 26-31.

Svinghjul kan ta opp og
frigi energi på sekunder.
Det gjør at de kan utligne brå variasjoner i elforbruket slik at man unngår å stanse og starte opp kraftverkene, noe som gir forurensning. Svinghjulet kan lagre bilens bremseenergi og bane veien for satellitter som kan vare
i flere tiår – og på sikt lagre fremtidens grønne energi.

Les mer
Mer CO2 endrer Jordens planteliv

23.06.2011.

Planter avkjøler luften mindre når det er mer CO2 rundt dem.

Les mer
Hvordan ble Solen dannet?

21.09.2010.

Solen skal være dannet av gass og støv. Hvordan henger det egentlig sammen?

Les mer
Nå vil plasten bedre sitt rykte

IV nr. 16/2010 s. 64-67.

Bioplast, som er nedbrytbar eller kan resirkuleres, vinner raskt terreng. Nye teknikker lar oss skifte
ut oljeavhengigheten med en plastproduksjon basert på plantevekster som sukkerrør og mais. Med bioplast kan vi spare energi, redusere søppelbergene og kanskje også trekke CO2 ut av atmosfæren.

Les mer
Fremtidens fabrikker renser røyken

IV nr. 11/2010 s. 38-41.

Kraftverk, raffinerier og fabrikker slipper ut milliarder av tonn CO2. Teknisk sett er det mulig å fange opp nesten alt, problemet er bare
at det koster energi. Nå har norske forskere og ingeniører bestemt
seg for å kutte både i prisen og energiforbruket ved CO2-fangsten.

Les mer
En ond sirkel

IV nr. 10/2010 s. 62-67.

Skogbranner spiller en
overraskende stor rolle for
Jordens klima. Helt ny forskning
viser at CO2-utslippet ved skogbranner står for en femdel av den globale
oppvarmingen, et tall som lett kan
bli større. Derfor er det et økende
behov for målrettet innsats mot ilden.

Les mer
Vår virtuel le planet

IV nr. 9/2010 s. 28-33.

Verdens raskeste datamaskiner gir mennesket et storslagent overblikk over klodens bevegelser.
Forskerne kan i dag holde øye med klima og naturkatastrofer ved hjelp av avanserte 3D-modeller som viser alternative fremtider for alt fra havstrømmer til vulkanutbrudd. Det vil gjøre det lettere
å kunne gripe inn i tide overfor de største utfordringene naturen vil gi oss i det 21. århundret.

Les mer
Plan B kan redde Jorden

IV nr. 4/2010 s. 56-63.

Forskerne er i gang med kriseplanene for jordkloden.
Hvis klimaet ender med å gå i spinn til tross for alle våre
anstrengelser for å unngå det, kan det bli nødvendig med mer drastiske tiltak. Det finnes en kontroversiell forskningsgren som kalles geoengineering, og som raskt vinner terreng.
Det er nok av ideer å ta tak i. Her får du en oversikt over dem
og et innblikk i hvor realistiske og virkningsfulle de er.

Les mer
KLIMAETS FORSØKSDYR

IV nr. 14/2009 s. 42-49.

Den globale oppvarmingen er som et stort eksperimentet i et omfang forskerne aldri har sett. Hva vil skje når kloden blir to grader varmere?
Blir det massedød blant artene, eller klarer de å tilpasse seg? Det vet vi ikke sikkert før det er gått 100 år. Men mange av Jordens arter er alt godt
i gang med å finne nye levesteder eller tilpasse seg et varmere klima.

Les mer
Trærne ga Jorden nytt liv

IV nr. 10/2008 s. 68-73.

Levevilkårene på Jorden ble helt annerledes da trærne dannet de første skogene for 385 millioner år siden. Utgravningen av et nesten intakt, åtte meter høyt forsteinet tre ga forskerne den siste brikken i puslespillet om trærnes dramatiske historie.

Les mer
Gassen tas ut av giftsjøen

IV nr. 11/2008 s. 54-57.

Katastrofen lurer på bunnen av Kivusjøen i Afrika. Vulkanutbrudd kan utløse en enorm kvelende sky av CO2 og metan fra det lunkne bunnvannet, som raskt kan ta livet av oppimot to millioner mennesker. Men nå tar teknikerne gassen opp av sjøen og produserer samtidig billig energi i en nasjonal størrelsesorden.

Les mer
Trues av syrebad

IV nr. 11/2009 s. 24-29.

Den økende mengden CO2 i atmosfæren forsurer vannet i alle verdens hav. Særlig er organismer med skall og skjeletter av kalk truet – som koraller, krill og snegler – og det setter hele næringskjeden i fare. Kanskje vil det gå tusener av år før forholdene er blitt normale igjen.

Les mer
Nå skal gassen ut av røyken

IV nr. 16/2004 s. 46-49.

Røyken fra kraftverk inneholder en tredel av alt CO2 som mennesker sender ut i atmosfæren. Kan vi redusere dette utslippet, kan vi effektivt bremse drivhuseffekten.
To pilotprosjekter skal nå vise om det er mulig å skille CO2 fra røyken og sende det ned i grunnen.

Les mer
Vi skrur opp varmen

IV nr. 12/2006 s. 82-89.

Oppvarmingen av Jorden i de siste tiårene skyldes den menneskeskapte drivhuseffekten. Det står nå helt fast, selv om det fortsatt er usikkerheter i klimamodellene. Alt tyder nå på at våre etterkommere må leve under klimatiske forhold som er radikalt forskjellige fra i dag.

Les mer
Grønt gull

IV nr. 3/2009 s. 22-27.

I laboratorier verden over er forskerne i gang med å finne et seriøst alternativ til fossilt drivstoff, og det hittil mest lovende, er olje utvunnet av alger. Under gunstige forhold har alger en enormt hurtig vekst, noe som gjør at de kan levere svært store mengder olje på kort tid. Interessen er stor, og nå er byggingen av verdens første kommersielle algefabrikk i full gang.

Les mer
CO2 blir fremtidens energikilde

IV nr. 8/2009 s. 42-45.

Nanorør av karbon kan ved hjelp av solenergi omdanne
klimagassen karbondioksid til flytende drivstoff. Utbyttet er ennå beskjedent, men perspektivene er enorme:
Skurken bak den globale oppvarmingen, CO2, kan ende som fremtidens klimanøytrale og miljøvennlige drivstoff.

Les mer