08.05.2012.
Hvorfor måtte Charles Darwin gi opp å bli lege? Se hva du vet om den berømte naturforskeren.
25.02.2010.
Charles Darwin forklarte hvordan nye arter kunne dannes. Nå kan forskerne se den naturlige seleksjonen skje – live.
IV nr. 8/2001 s. 69-72.
Louis og Mary Leakey arbeider i kamp mot klokken. Pengene er
i ferd med å ta slutt, og kreditorene vil se resultater i form av fossiler. Men plutselig snur lykken seg: Mary ser noe som stikker opp av jorden ...
IV nr. 5/2006 s. 48-55.
Astronomien er på god vei mot en ny revolusjon. Om få år disponerer astronomene superteleskoper som ligger lysår foran instrumentene som er i bruk i dag. Den ekstreme utviklingen skyldes tre nye teknologier:
IV nr. 13/2005 s. 68-77.
Naturen slutter aldri med å eksperimentere.
Siden liv oppsto har milliarder av avanserte dyr vært i støpeskjeen. De fleste var en dundrende fiasko – mens enkelte faktisk endte med suksess og dannet livets tre.
IV nr. 16/2000 s. 50-61.
I sjiraffenes rike er det størrelsen
det kommer an på. Hannen med den lengste halsen vinner kampen om hunnene. At halsen også gir tilgang til tretoppene, er bare en bigevinst.
IV nr. 2/2001 s. 36-39.
Siden Darwin har det vært god latin at artenes utvikling er en prosess som skrider frem over hundretusenvis av år. Men nå er det mye som tyder på at dyrene faktisk utvikler seg brått og fort når en krise tvinger dem til det.
IV nr. 3/2001 s. 69-72.
I 1831 får den 22 år gamle Charles Darwin en stilling på skipet
Beagle, som skal seile jorden rundt. Allerede på reisen begynner evolusjonsteorien å surre rundt i hodet på ham. Men først 28 år senere utgir Darwin en bok om
sine teorier, og verden blir aldri mer
den samme ...
IV nr. 7/2000 s. 38-41.
Flere amerikanske skoler forsøker nå å innføre såkalt kreasjonistisk vitenskap. Det betyr at lærebøker om evolusjon, big bang og platetektonikk skal erstattes med
skapelsesberetning og bibelsk forklaring på jordens opprinnelse og livets utvikling. Lærere frykter at de mister jobben hvis ikke de setter Darwin i skammekroken.
IV nr. 15/2003 s. 30-33.
Moderne evolusjonsteori, utviklet av Charles Darwin, møter økende motstand. Ny forskning tyder på at det såkalte naturlige utvalg bare er et mindre aspekt i evolusjonens smeltedigel. Dyrs sexliv har mange flere fasetter enn ren forplantning.
IV nr. 1/2009 s. 63-65.
12. februar er det 200 år siden Charles
Darwin ble født. Ingen vitenskapelig tanke fikk så stor betydning for vår oppfatning av oss selv som hans evolusjonsteori, der naturens orden ikke skyldes en gud, men en kraft han døpte naturlig utvalg.
IV nr. 1/2009 s. 66-71.
Darwin måtte forsere noen innledende hindre før han fant sin rette plass og ble en av tidenes største vitenskapsmenn. Men gjennom hele livet var han enormt plaget av tvil og måtte begrunne sine tanker med store mengder data før han våget å publisere dem.
IV nr. 1/2009 s. 72-75.
I 20 år arbeidet Darwin med boken som skulle revolusjonere biologien. Han hamstret data, diskuterte med kolleger og led under sorgen som bokens oppgjør med Gud ville utløse hos hans kone. Og brått måtte han utgi det hele – ellers ville en annen vært først ute.
IV nr. 1/2009 s. 76-79.
Ideen om evolusjon var ikke det verste ved Darwins teori. Men mekanismen bak, den
naturlige seleksjonen som velger helt tilfeldig, var for kynisk. Selv i dag når kunnskapen om genenes rolle bekrefter Darwins teori, søker mange fremdeles en overordnet plan.
IV nr. 16/2003 s. 38-39.
Hvorfor skal vi plages med feber, kvalme, diaré og smerter? Burde evolusjonen ikke for lengst ha utryddet gener som gir oss plagene? Nei, sier mange forskere nå, lidelsene har en hensikt. Og den teorien har allerede ført til nye behandlingsformer.
IV nr. 1/2004 s. 36-39.
Forskernes syn på dyrenes atferd er i endring. Hittil har dyr nærmest vært betraktet som biologiske maskiner som utelukkende handlet utfra instinkter. Nå hevder noen forskere at dyrene har et følelsesliv – faktisk ville de ikke kunne overleve uten.
IV nr. 8/2006 s. 42-47.
Man skulle trodd at hver stein var snudd og hvert tre ristet. Men forskerne finner fremdeles nye arter – og ikke bare i avsides strøk. Noen av dem har stått foran nesen på oss i årevis. Og så er det de som forskerne vet må være der ute et sted.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.