big bang
-
Hva ligger utenfor universet?
05.03.2012.
Det synlige universet har begrenset utstrekning. Men hva ligger utenfor denne hendelseshorisonten? Og har det på noen måte noen konsekvenser for oss på Jorden?
-
Hvordan samlet materie seg i galakser?
05.03.2012.
Etter big bang var universet fylt av en varm, lysende masse av gass som etter få hundre millioner år samlet seg til galakser. Hvordan startet galaksedannelsen?
-
Hva var til før big bang?
05.03.2012.
Astronomenes svar har vært at det er meningsløst å spørre. Men holdningen er i ferd med å endre seg. Det lanseres nå flere teorier om en tid før big bang.
-
Forskerne ser tilbake på tiden før big bang
IV nr. 14/2011 s. 52-53.
Stadig flere kosmologer snakker om at det kan ha vært universer før big bang. Nå går en av
verdens mest berømte fysikere også inn for ideen – og mener til og med å ha funnet bevis for det. -
Se videoen: Hva forårsaket big bang?
30.06.2011.
Spørsmålet 'Hva forårsaket big bang?' er meningsløst, forteller professor Russell Stannard. Hør hvorfor i denne videoen.
Hvordan ble universet til?
IV nr. 15/2009 s. 30-35.
Universet ble født av big bang for milliarder av år siden, og før
den gangen var det verken tid eller rom. Denne historien kjenner
de fleste. Men dette er slett ikke den eneste kosmologiske teorien.
Helt fra astronomen Edwin Hubble i 1929 oppdaget at universet
utvider seg, har kosmologene prøvd å regne seg tilbake til begynnelsen. Og i de siste årene har stadig flere fysikere begynt å se med nye øyne
på universets historie. De regner blant annet på ideer om flere universer og en tid uten begynnelse, for de kan ikke si seg tilfreds med en
skapelseshistorie som ikke redegjør for hva som satte det hele i gang.-
Små satellitter løser universets store gåter
IV nr. 1/2007 s. 30-33.
NASAs store suksess, romteleskopet Hubble, arbeider ikke alene. I de siste årene er det blitt sendt opp en rekke små satellitter som fungerer som spesialister og løser oppgaver som Hubble verken har tid eller passende instrumenter til å klare. Selv om de er små å se til, har satellittene allerede levert så betydelige vitenskapelige resultater at de er i ferd med å etablere en ny dagsorden for fremtidens utforskning av universets mysterier.
Hva fantes før big bang?
IV nr. 6/2000 s. 9.
Hvis hele universet ble skapt på et øyeblikk ved big bang, hva fantes det da før big bang?
-
Bevisene tårner seg opp for astronomenes superteori
IV nr. 8/2006 s. 26-31.
Hvordan forløp universets tidligste barndom? Det spørsmålet har plaget astronomene i årevis. En enkelt teori gir svaret og leverer til og med løsninger på en rekke andre kosmologiske mysterier, som hvorfor tiden har en retning, og hva universet egentlig består av. Etter 25 år er teorien, som kalles inflasjonsteorien, nå endelig bekreftet.
-
Nå vet vi hvordan lyset ble tent
IV nr. 8/2002 s. 34-37.
I begynnelsen var det mørkt, men nå er himmelen opplyst av et utall stjerner. Hvordan de første stjernene oppsto, har hittil vært ukjent. Men ved å la en datamaskin regne på det unge universet har man nå sett hvordan de førstefødte
stjernene steg frem av tåkene. -
På bølgelengde med big bang
IV nr. 9/2006 s. 48-49.
Hittil har ikke verdens teleskoper klart å fange opp de høyfrekvente terahertzbølgene. Astronomene har derfor lenge hatt en blind sektor i utsikten til verdensrommet, men i Chile gir et nytt teleskop forskerne fri utsikt til restene av universets skapelsesprosess.
Stjerne sladrer om universets alder
IV nr. 9/2001 s. 48-49.
Universet vil nødig avsløre sin alder. Hittil har de fleste kosmologene kommet med forslag på cirka 10 milliarder år. Men nå har et europeisk forskerteam for første gang målt innholdet av uran-238 i en stjerne. Den er 12,5 milliarder år, og da må universet nødvendigvis være enda eldre.
-
Universet fødes igjen ... og igjen og igjen
IV nr. 10/2009 s. 54-55.
Kanskje var likevel ikke big bang alle tings begynnelse. Nye undersøkelser av stråling fra universets tidligste periode tyder på at det har eksistert et annet univers før dette, og at egenskaper derfra kanskje overlevde og bidro til å skape vår verden og eksistens.
-
Mørk energi får universet til å sprekke
IV nr. 10/2004 s. 58-63.
For noen år siden ble det klart
at en mystisk mørk energi får
universet til å utvide seg med
akselererende fart. Nå påstår en del forskere at den voldsomme
ekspansjonen blir slutten på alt. Om cirka 35 milliarder år vil et såkalt big rip rive hele universet
i stumper og stykker. Jakten på universets antistoff
IV nr. 11/2000 s. 38-41.
Forskerne har lenge undret på hvordan universet overhodet kunne oppstå. Etter big bang ble stoff og antistoff dannet i nesten like store mengder og burde derfor raskt ha utslettet hverandre igjen, men som kjent skjedde ikke det. Nå konkurrerer to forskerteam om å bli de første til å påvise hvordan mirakelet kunne skje.
-
Universet kl. 00.00
IV nr. 12/2004 s. 28-31.
Hva var det før tidens begynnelse? Tanken kan drive de fleste i armene på fysikere og teologer, men de svarer bare med nye gåter. Kanskje er det spørsmålet som er feil.
-
Tro erstatter vitenskap
IV nr. 7/2000 s. 38-41.
Flere amerikanske skoler forsøker nå å innføre såkalt kreasjonistisk vitenskap. Det betyr at lærebøker om evolusjon, big bang og platetektonikk skal erstattes med
skapelsesberetning og bibelsk forklaring på jordens opprinnelse og livets utvikling. Lærere frykter at de mister jobben hvis ikke de setter Darwin i skammekroken.-
I begynnelsen var alt flytende
IV nr. 11/2009 s. 36-37.
Ved hjelp av nye eksperimenter har det lykkes fysikerne å etterligne betingelsene
i universet umiddelbart etter big bang. Stikk i strid med det man ventet å finne, ser det
ut til at vårt nåværende univers innledet sitt livsløp i flytende form og ikke som gass.
Nytt våpen mot virus
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Få et gratis prøvenummer
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Gallup
Følg med i Rombloggen
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier eter gris på havbunnen
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Mangler du en gave til fødselsdagen?
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.
