arter

Utryddede arter dukker opp igjen

06.06.2011.

Menneskets aktiviteter har kostet minst tusen arter livet de siste 500 årene. Nå har australske biologer funnet ut at mange arter har dukket opp igjen.

Les mer
Er alt blod rødt?

08.09.2010.

Menneskets blod er jo rødt. Hvorfor er det det? Og gjelder det alle dyr?

Les mer
Vesener av en annen verden

15.02.2010.

Dyphavets dyreliv er en stort sett ukjent verden for biologene, men nå har en tysk ekspedisjon gitt oss en liten smugtitt inn

Les mer
På Madagaskar bor det 200 nye froskearter

26.10.2009.

Biologer har funnet ut at antallet froskearter på øya er rundt dobbelt så stort som tidligere antatt

Les mer
Biologer vil flytte på Jordens liv

IV nr. 7/2010 s. 68-73.

Global oppvarming truer dyr
og planter på livet. Utallige arter
er blitt klimaflyktninger og
flytter seg for tiden mot polene for å slippe unna varmen.
Men dyrene klarer ikke å holde følge med den raske temperatur-
stigningen. Derfor lanserer
forskere nå en kontroversiell idé: Vi skal hjelpe dyrene
til steder der de har bedre
muligheter til å overleve.

Les mer
Hvor mange arter har vi?

IV nr. 6/2009 s. 52-59.

Helt siden oldtiden har mennesket forsøkt å bringe orden og system i mylderet av dyr og planter som omgir oss, for å finne svaret på noen enkle, men likevel store spørsmål:
Hva er en art?
Hvordan finner vi en ny art?
Hvordan holder vi styr på alle artene?
Har vi oppdaget alle artene på Jorden?

Hvorfor er kunnskapen viktig?

Les mer
Han ga oss naturens orden

IV nr. 1/2009 s. 63-65.

12. februar er det 200 år siden Charles
Darwin ble født. Ingen vitenskapelig tanke fikk så stor betydning for vår oppfatning av oss selv som hans evolusjonsteori, der naturens orden ikke skyldes en gud, men en kraft han døpte naturlig utvalg.

Les mer
Plaget av tvil og sykdom

IV nr. 1/2009 s. 66-71.

Darwin måtte forsere noen innledende hindre før han fant sin rette plass og ble en av tidenes største vitenskapsmenn. Men gjennom hele livet var han enormt plaget av tvil og måtte begrunne sine tanker med store mengder data før han våget å publisere dem.

Les mer
En bombe med lang lunte

IV nr. 1/2009 s. 72-75.

I 20 år arbeidet Darwin med boken som skulle revolusjonere biologien. Han hamstret data, diskuterte med kolleger og led under sorgen som bokens oppgjør med Gud ville utløse hos hans kone. Og brått måtte han utgi det hele – ellers ville en annen vært først ute.

Les mer
En drøy kamel å svelge

IV nr. 1/2009 s. 76-79.

Ideen om evolusjon var ikke det verste ved Darwins teori. Men mekanismen bak, den
naturlige seleksjonen som velger helt tilfeldig, var for kynisk. Selv i dag når kunnskapen om genenes rolle bekrefter Darwins teori, søker mange fremdeles en overordnet plan.

Les mer