arktis

Isfjell fra Arktis slepes til Afrika

15.12.2011.

Fransk ingeniør vil frakte drikkevann fra Canada til Nord-Afrika

Les mer
Kvikksølv takker av

IV nr. 11/2011 s. 64-71.

I århundrer har det flytende metallet vært i bruk på utallige områder. Men nå blir kanskje kvikksølv det første grunnstoffet som går av med pensjon. De siste tiårene er nemlig en hel verden blitt klar over hvor farlig kvikksølvet egentlig er.

Les mer
En fortapt ekspedisjon

IV nr. 7/2011 s. 34-43.

Sommeren 2010 fant kanadiske arkeologer vraket av HMS Investigator som i 1853 ble etterlatt fastfrosset i isen i Nordvestpassasjen. Skipets mannskap var ute for
å lete etter Franklin-ekspedisjonen som var forsvunnet, og funnet skaper nytt håp om en dag også å kunne løse gåten om den legendariske ekspedisjonens skjebne.

Les mer
Ekstremenes verden

IV nr. 12/2007 s. 50-53.

Kulden og den skjeve fordelingen av sollys gjør Nord- og Sydpolen til steder som ikke ligner noe annet sted på Jorden. Der finner vi klodens største iskapper og mest ekstreme vær, men også fantastiske lysfenomener og spor etter det eldste liv som har eksistert.

Les mer
Kledd for dypfrysing

IV nr. 11/2001 s. 58-63.

Når den bitende polarkulden setter
inn, kler fjellreven seg i sin hvite
pels, som isolerer så effektivt at 50
kuldegrader ikke er noe problem.
Reven er en mester i å overleve – den skifter farge etter årstiden, samarbeider med isbjørnen om å finne mat og tilpasser til og med ungeantallet etter den aktuelle matvaresituasjonen.

Les mer
Havet omkring polene er jordens spiskammer

IV nr. 12/2007 s. 34-43.

Havene ved Jordens poler gir livet de samme barske vilkårene. Likevel har dyrene utviklet seg vidt forskjellig i sør og nord. Ved Antarktis holder en sirkulær havstrøm på et lukket økosystem med arter som ikke finnes andre steder. Havet i Arktis er derimot åpent og utgjør en viktig kilde til næringskjeden i havet. Men polhavene har til felles at vannet er det næringsrikeste på kloden.

Les mer
Forskernes flaggskip

IV nr. 12/2007 s. 70-81.

I 25 år har verdens mest avanserte polarforskningsskip, Polarstern, seilt på havene i Arktis og Antarktis. Skipet er en uvurderlig forskningsplattform i klodens mest ugjestmilde strøk, og over 7000 forskere fra alle verdens land har i årenes løp vært på ekspedisjoner med det seilende laboratoriet.

Les mer
Mennesket – mot alle odds

IV nr. 16/2003 s. 56-63.

På Jorden lever det mennesker under forhold som på kort tid ville tatt livet av de fleste.
Likevel kunne mange av dem ikke drømme om å bo andre steder. De klarer seg generasjon etter
generasjon takket være en fantastisk evne til å utnytte naturen og en unik genetisk tilpasning.

Les mer
Urgammel skog skjult under isen

IV nr. 1/2008 s. 32-37.

I bunnen av en iskjerne som er boret ut sør på Grønland, har forskere funnet opptil 800 000 år gammelt DNA fra en frodig skog. Den befant seg på Grønland før området ble dekket av is, og funnet skaper håp om at forskerne i fremtiden kan utforske fortidens ukjente liv mange steder under verdens gigantiske iskapper.

Les mer
Frivillig fange i isen

IV nr. 11/2004 s. 52-57.

21. juli 1893 forlater det lille skipet Fram Vardø helt nord i Norge. Om bord er polfareren Fridtjof Nansen og hans 12-manns besetning. Den dristige planen er å la skipet fryse fast i de arktiske ismassene og la drivisen bringe dem hele veien
til Nordpolen, som fortsatt ikke er erobret. Mange mener ekspedisjonen er det rene selvmord. Og etter som tiden går, er Nansen tilbøyelig til å gi dem rett.

Les mer
Snarvei til Stillehavet

IV nr. 7/2004 s. 22-29.

Om hundre år vil ishavet ikke lenger leve opp til sitt navn – i hvert fall ikke om sommeren. Ifølge nye beregninger vil drivhuseffekten gjøre de arktiske kystene isfrie
i år 2100, og allerede om noen få år kan arktisk seilas uten isbrytere bli en realitet.

Les mer
Verdens verste tøvær

IV nr. 14/2008 s. 74-81.

En firedel av landjorden på den nordlige halvkulen er dekket av permafrost. Men den frosne bakken holder på å tine. Hus vil rase sammen, skoger velte, sjøer dreneres og vegetasjonen endre seg. Det verste er likevel at den kraftige klimagassen metan samtidig frigis i dramatisk grad – noe som vil gi en enda større drivhuseffekt.

Les mer
Avgang til ozonlaget

IV nr. 10/2000 s. 60-67.

Vårens melding om rekordstor økning av ozonhullet over Arktis kom fra rombasen Esrange i Lappland. Basen er på det
nærmeste ukjent for offentligheten, men for verdens forskere er den et sant eldorado. Der kan de blant annet ta temperaturen på ozonlaget med gigantiske ballonger.

Les mer
Neste mål: Mars

IV nr. 13/2000 s. 76-81.

NASA har nå sendt av gårde
den første bemannede
marsekspedisjonen. Ikke med rakett til den røde planeten, men med propellfly til en iskald øy i Arktis. Et stort meteorittkrater er den perfekte rammen for å teste og utvikle utstyr som en dag skal brukes av astronauter på Mars.

Les mer