27.12.2009.
Forsøk viser at aper på kalorifattig diett får sjeldnere kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes og dermed lever lenger
IV nr. 10/2004 s. 52-57.
Menneskets tidligste forfedre hadde allerede hjerne for språk. Fire mill. år senere hadde Homo erectus utviklet et større ordforråd.
Men først vår egen art, Homo sapiens, oppfant redskapet
som omgjorde ord til språk: grammatikken.
IV nr. 15/2001 s. 56-63.
Glem alt om bavianen som en hyggelig familiefar som bare passer på flokken og bruker dagen på å fylle magen med planter, insekter og røtter. Nå er biologene i ferd med å danne seg et mer nyansert bilde av bavianene som fryktløse
drapsmaskiner som aldri lar sjansen gå fra seg til å få et stykke kjøtt.
IV nr. 18/2008 s. 72-73.
Orangutangene er kanskje svaret på en av de største gåtene om mennesket – hvorfor våre forfedre reiste seg opp på to ben. Den epokegjørende begivenheten fant ikke sted på bakken som man har trodd til nå, vi begynte allerede å gå oppreist oppe i trekronene.
IV nr. 8/2004 s. 42-49.
I 1912 ble ”the missing link” funnet – et kranium fra en fjern forfader som hadde både ape- og mennesketrekk.
Forskerne var begeistret helt til det viste seg at kraniets kjeve var 50 år gammel og stammet fra en orangutang – en juksemaker hadde vært på ferde.
Tilfellet er langt fra enestående – en rekke ganger har bedragere greid ikke bare å forføre vanlige mennesker, men også en ellers kritisk forskerverden.
Gjerningsmennene har hatt vidt forskjellige motiver.
Noen har vært blåøyde ildsjeler som for en stund mistet sin sunne dømmekraft. Andre var ambisiøse forskere som bukket under for prestasjonspresset og jukset med forskningsresultatene. Og andre igjen har vært sleipe juksemakere som gikk etter økonomisk gevinst.
I denne artikkelen har vi håndplukket favorittene blant
de største svindelnumrene i vitenskapens historie.
IV nr. 12/2003 s. 72-75.
Pasienten er lam – ute av stand til å røre seg. Allikevel begynner armen og hånden som holder
et krus vann, langsomt å løfte seg. Pasienten kan igjen bevege seg – bare ved hjelp av tankens kraft.
IV nr. 8/2005 s. 32-35.
Utenfor Barcelona har forskere funnet et skjelett av menneskeapenes hittil eldste
forfader. En 13 mill. år gammel ape levde i Europa, og etterkommerne ble til orangutangen. I Afrika ble urapene forfedre til gorillaen, sjimpansen og mennesket.
IV nr. 9/2000 s. 19.
Sammenlikning av knoklene viser at våre forfedre hadde gått som sjimpanser ikke lenge før de reiste seg på to ben.
IV nr. 9/2004 s. 32-37.
For 17 mill. år siden forlot menneskeapene Afrika. Deres fremgangsrike etterkommere spredde seg over hele Europa og Asia og gjorde i 10 mill. år Jorden til apenes planet.
IV nr. 9/2003 s. 54-55.
Ny forskning tyder på at vi helt fra fødselen er utstyrt med en naturlig sans for tall og matematikk. Samtidig peker nye forsøk med aper i retning av at allerede menneskets og apenes felles forfader kanskje hadde en primitiv følelse for tallstørrelser.
IV nr. 3/2002 s. 32-35.
For første gang er den mystiske slanklorien blitt studert i detalj. Stort sett alt vi hittil har trodd om den lille apen, viser seg nå å være galt. Den er for eksempel ikke en sløv eneboer, men et sosialt dyr på evig vandring.
IV nr. 4/2009 s. 54-61.
Øya Bioko utenfor kysten av Vest-Afrika har i 12 000 år vært isolert fra resten av Afrika av 30 km med hav. I dag er øya en skogkledd naturperle med et helt eget dyreliv, blant dem mange spesielle aper, som dessverre er truet. En forskergruppe følger livet på øya på nært hold og forsøker å komme dyrene til unnsetning.
IV nr. 4/2007 s. 74-75.
Når kapusineraper vil teste forholdet til et annet medlem av flokken, stikker de ut en føler. Ved å plassere fingrene i øynene, nesen eller munnen på hverandre tester de hvor mye ubehag motparten er villig til å tåle – og dermed hvem som er deres beste venner i flokken.
IV nr. 6/2005 s. 68-71.
En ukjent ape setter grå hår i hodet på forskerne. Til tross for
flere ekspedisjoner har det ennå ikke lykkes å finne ut hva slags dyr det er som spøker i regnskogen i en fjern avkrok av Afrika. Flere
vitenskapsfolk tror at det bare er snakk om en ny og større underart av vanlige sjimpanser. Men den eneste forskeren som har sett dyret i live, har en helt annen teori.
IV nr. 8/2002 s. 13.
Man hører ofte at dyr er rede til å gå i døden for å forsvare avkommet sitt. Men hvorfor er det noen dyr som dreper ungene sine?
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.