antistoff

Tung antimaterie setter rekord

13.03.2012.

Amerikanske fysikere har fremstilt de hittil tyngste antiatomkjernene.

Les mer
CERN-forskere fanger antihydrogen

06.05.2011.

Mikroskopisk antihydrogen fanget i et kort øyeblikk skal hjelpe forskere med å forklare hvorfor naturen nesten bare inneholder stoff og ikke antistoff.

Les mer
Antihydrogenet gikk i fellen

IV nr. 7/2011 s. 60-61.

I big bang ble det skapt like mye materie som antimaterie, men i dag er det bare materie å finne
i universet. Fysikerne har hatt et forklaringsproblem, men nå lysner det. Forskerne ved CERN har
klart å fange antihydrogen i et magnetfelt, og kan nå studere antimateriens natur på nært hold.

Les mer
skal fange antipartikler

IV nr. 4/2011 s. 60-63.

En uhyre følsom partikkeldetektor er forskernes til nå beste verktøy i jakten på antimaterie og spor etter mørk materie. Detektoren, som blir en permanent del av Den internasjonale romstasjonen ISS, får en viktig rolle i opprullingen av noen av universets største gåter.

Les mer
Krigen inne i kroppen

IV nr. 17/2010 s. 26-33.

Immunforsvaret er alltid på vakt.
Fienden lurer overalt, og hele tiden
står skadelige mikroorganismer
parat til å erobre kroppen. Men det er
sjelden de når særlig langt før de
møter en ublid skjebne. Med et vell
av soldater og våpen overvåker
immunsystemet alle kroker og kriker og slår hardt ned på enhver ubuden gjest. De mikroskopiske troppene
redder livet ditt hver eneste dag på komplekse og forunderlige måter. Mens du leser denne artikkelen, er dine fiender under heftig skyts:
Kroppens fotfolk og ingeniørtropper forgifter parasitter, sprenger bakterier, eter virus og tvinger kreftceller til
selvmord uten at du må løfte en finger. Men det er en stor oppgave å holde styr på alle de krigslystne troppene, og noen ganger snur de seg mot deg.
Velkommen til slagmarken i ditt indre.

Les mer
Jakten på universets antistoff

IV nr. 11/2000 s. 38-41.

Forskerne har lenge undret på hvordan universet overhodet kunne oppstå. Etter big bang ble stoff og antistoff dannet i nesten like store mengder og burde derfor raskt ha utslettet hverandre igjen, men som kjent skjedde ikke det. Nå konkurrerer to forskerteam om å bli de første til å påvise hvordan mirakelet kunne skje.

Les mer
Antistoff i massevis

IV nr. 8/2003 s. 36-39.

For første gang i historien har fysikere greid å skape et stort antall antiatomer. Det dreier seg om antihydrogen – et speilbilde av grunnstoffet hydrogen – som ikke
bare snur opp ned på våre begreper om rom, tid og stoff. Det kan rive bort grunnlaget for den moderne fysikken og bli utgangspunktet for et helt nytt verdensbilde.

Les mer
Reisen til Alfa Centauri

IV nr. 4/2003 s. 64-69.

Lys er det raskeste vi kjenner til. Det bruker over fire år på å tilbakelegge avstanden til vår nærmeste nabostjerne. Ingen ved sine fulle fem burde derfor være opptatt av å reise dit. Likevel finnes
det forskere som våger å tenke det utenkelige.

Les mer
NASAs villeste drømmer

IV nr. 8/2005 s. 24-31.

Når NASA skal finne inspirasjon til hva de skal drive med om 20 til 40 år, får de hjelp utenfra. Hvert år gir romfartsorganisasjonen en belønning til firmaene og universitetene med de aller mest visjonære ideene, og ingenting er for fjernt. I NASAs villeste drømmer er det plass til alt fra pulveriserte asteroider via antistoffseil til romdrakter som kan sprøytes direkte på huden.

Les mer
Vi må utvandre eller dø ut

IV nr. 12/2006 s. 94-99.

Menneskets dager på Jorden er talte. Minst 99,9 prosent av alle artene som har levd på planeten, er i dag utdødd, og før eller senere vil også vår tid på Jorden være slutt. Men vi rekker kanskje å utvandre før det er for sent.
Forskerne har flere forslag til hvordan det kan skje. I beste fall kan vi om bare 100 år reise ut til fremmede stjerner med lysets hastighet.

Les mer