13.02.2012.
Russiske forskere har boret gjennom isen i Antarktis og nådd Lake Vostok. Les om bakgrunnen for prosjektet og Vostok-sjøen her. Du må ha en gratis profil på nettstedet for å laste ned artikkelen.
26.01.2012.
Det kraftige jordskjelvet som rammet Japan i 2011, skapte isfjell så langt borte som Antarktis.
14.01.2012.
Forklaringen på at nedsmelting i Antarktis skjer om vinteren, skal finnes mange tusen kilometer unna.
13.12.2011.
Alle vet hva verdensdelene heter. Men hvem satte egentlig navn på dem?
02.10.2011.
Amerikanske forskere har funnet uvanlige livsformer på bunnen av en ferskvannssjø i Antarktis
IV nr. 12/2011 s. 32-39.
Iskulde, dyp snø, forræderske bresprekker og utallige mekaniske problemer var
bare noen av utfordringene som ble overvunnet av Moon Regan-ekspedisjonen
– den første noensinne som reiste tur/retur på tvers av Antarktis i bil.
IV nr. 9/2011 s. 64-71.
Det er så ugjestmildt i Antarktis at stedet like godt kunne ligget
på en annen planet. Et liv i kontinentets endeløse isørkener
krever en teknisk kunnskap og utholdenhet utenom det vanlige.
Likevel bor det mennesker der året rundt, og en ny generasjon
av ekstreme forskningsstasjoner har skutt i været. De er
energieffektive, tåler streng kulde og kan løfte seg fri fra snøen.
17.09.2010.
Det finnes visst ingen offisiell tidssone i Antarktis. Er det sant?
26.10.2009.
Ny undersøkelse skaper tvil om nåværende klimamodeller
IV nr. 12/2007 s. 50-53.
Kulden og den skjeve fordelingen av sollys gjør Nord- og Sydpolen til steder som ikke ligner noe annet sted på Jorden. Der finner vi klodens største iskapper og mest ekstreme vær, men også fantastiske lysfenomener og spor etter det eldste liv som har eksistert.
IV nr. 15/2009 s. 70-75.
Iskappen i Vest-Antarktis inneholder nok vann
til å heve vannstanden
i havet med fem meter. En boring i havbunnen viser at iskappene har smeltet bort hele 40
ganger under forhold som kan oppstå igjen
om bare få tiår hvis ikke karbondioksidmengden
i atmosfæren blir
vesentlig redusert.
IV nr. 1/2005 s. 74-77.
Ved Sydpolen bygger en forskergruppe verdens største vitenskapelige måleinstrument – nøytrinoteleskopet IceCube. Når isterningen står ferdig, skal den observere kosmiske nøytrinoer som i milliarder av år har vært underveis fra universets fjerneste avkroker.
IV nr. 12/2007 s. 64-69.
I Antarktis er nettene mørke og lange, været klart og luftfuktigheten lav. Det er ideelle betingelser for astronomi. Derfor foreligger det nå planer om å bygge store teleskoper midt i isødet. Astronomene regner med å finne flere planeter i bane rundt fjerne stjerner når de nye teleskopene står klare.
IV nr. 4/2008 s. 40-41.
To forskergrupper har nå offentliggjort beviser på at helt opptil åtte millioner år gamle bakterier ennå lever. Bakteriene kan tilsynelatende reparere eget DNA med godt resultat. Nå håper forskerne på ny viten om hvordan menneskets aldringsprosesser kan stanses.
IV nr. 11/2007 s. 34-41.
Før i tiden var det mange steder millionbyer av pingviner, som satt skulder ved skulder. Nå er det ofte tomt og øde. En rekke av klodens pingvinarter er i vanskeligheter, og forskerne kjemper mot tiden for å finne årsaken. Den globale oppvarmingen som får isen til å forsvinne, har trolig en del av skylden, men utbredt kommersielt fiske må også ta sin del av ansvaret.
IV nr. 12/2007 s. 34-43.
Havene ved Jordens poler gir livet de samme barske vilkårene. Likevel har dyrene utviklet seg vidt forskjellig i sør og nord. Ved Antarktis holder en sirkulær havstrøm på et lukket økosystem med arter som ikke finnes andre steder. Havet i Arktis er derimot åpent og utgjør en viktig kilde til næringskjeden i havet. Men polhavene har til felles at vannet er det næringsrikeste på kloden.
IV nr. 12/2007 s. 70-81.
I 25 år har verdens mest avanserte polarforskningsskip, Polarstern, seilt på havene i Arktis og Antarktis. Skipet er en uvurderlig forskningsplattform i klodens mest ugjestmilde strøk, og over 7000 forskere fra alle verdens land har i årenes løp vært på ekspedisjoner med det seilende laboratoriet.
IV nr. 7/2002 s. 13.
Jeg har hørt at flere land gjør krav på deler av Antarktis. Men hvem eier egentlig kontinentet?
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.