09.11.2009.
En bestemt maurart i Amazonas formerer seg uten seksuelt samkvem. Alle samme er hunner.
IV nr. 16/2010 s. 30-37.
Elvedelfinen i Amazonas er verdens eneste skoglevende hval.
Når regntiden setter inn, og elvene går over sine bredder,
søker delfinen inn blant trærne for å utvide jaktområdet.
IV nr. 17/2009 s. 22-29.
Skogen langs elven Amazonas
i Sør-Amerika er en frodig jungel som alltid har stått urørt og
er totalt uegnet for mennesker
å leve i. Dette etablerte synet har man nå satt spørsmålstegn ved. I regnskogen har forskere både lokalisert restene av
en rekke byer og oppdaget
et mørkt og menneskeskapt
jordsmonn som en gang i tiden kunne brødfø millioner.
IV nr. 16/2000 s. 70-73.
Dypt inne i Amazonas’ regnskog har et lite, isolert indianerfolk snudd opp ned på alle kjente familiemønstre. Aper er alltid en del av søskenflokken, og når de skal ha bryst, må morens egne barn pent vente. Enda lavere i hierarkiet står mennene, som ikke har stort de skal ha sagt. Stammens høvding er dessuten en gammel, rynket kvinne, som har fire menn og en fanskare av ivrige apekatter.
IV nr. 4/2008 s. 62-67.
På 1800-tallet debatterte man iherdig hvor Nilen hadde sitt utspring. Med berømte ekspedisjoner ble de oppdagelsesreisende udødeliggjort i jakten på svaret. Nå har en ny ekspedisjon sådd tvil om hvor kilden egentlig er.
IV nr. 1/2009 s. 58-59.
Det indianske språket pirahã ligner tilsynelatende ikke noe annet språk i verden. Det praktiseres bare av noen hundre mennesker i Amazonas i Brasil, og språkforskerne er høyst forundret, for pirahã bryter med alle gjeldende forestillinger om et språk.
IV nr. 3/2001 s. 58-63.
Etter å ha kjempet seg gjennom Brasils uveisomme regnskog har forskerne funnet tyve helt enestående begravelsesurner fra den stort sett ukjente maracakulturen. Funnet gir næring til en kontroversiell teori om at de gamle indianerkulturene i regnskogen var mye høyere utviklet enn forskerne hittil har trodd.
IV nr. 6/2001 s. 18.
GPS-måling viser hvor i Andesfjellene den gigantiske elven begynner
IV nr. 5/2003 s. 22-29.
Anakondaen kalles ”oksemorder”, og før var man sikker på at et
favntak med kjempen var et favntak med døden. Feltstudier fra sumpene i Amazonas har nå gitt
overraskende ny viten om de store krypdyrenes sex- og spisevaner.
Og dempet de verste
monstermytene.
IV nr. 18/2005 s. 44-49.
Den dampende søramerikanske regnskogen er hjemsted for noen av verdens underligste skapninger. Skjoldsikadene har utviklet former, farger og utvekster som en science fiction-forfatter neppe ville hatt fantasi til å forestille seg. Noen er til forsvar, andre er sexsignaler, og andre igjen kan biologene ganske enkelt ikke se hensikten med.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.