Albert Einstein

Er universet formet som en smultring?

23.04.2012.

TEMA: En smultring, en fotball eller en trakt. Slik lyder tre kvalifiserte forslag til hvordan universet ville se ut hvis vi kunne betrakte det utenfra.

Les mer
Se video: Universets form

23.04.2012.

I Einsteins univers finnes tre mulige krumminger for rommet: flat, sfærisk eller sadelformet. Se og hør forklaringen her.

Les mer
Kan et svart hull gi slipp på noe?

05.03.2012.

Hva skjer når et svart hull er skapt? Er det en enveisprosess der materie og informasjon forsvinner for alltid, eller kan forløpet også reverseres?

Les mer
Hvor mange dimensjoner er det?

05.03.2012.

Siden Einstein har vi beskrevet universet som firedimensjonalt med tre romlige dimensjoner og en tidsdimensjon. Men forskning tyder på opptil 11 dimensjoner.

Les mer
Hvor kom tanken om svarte hull fra?

27.11.2011.

Svarte hull ble beskrevet allerede på 1700-tallet, men ble tatt opp igjen først med Einsteins relativitetsteori.

Les mer
Hjernen i tall

14.03.2010.

Visste du at det strømmer nesten 1 liter blod gjennom hjernen per minutt? Finn flere tall om hjernen her.

Les mer
Gravitasjonen har hastighet

IV nr. 7/2003 s. 42-45.

Gravitasjonen virker ikke momentant, men brer seg med samme fart som lyset. Dette
er resultatet av nye målinger som er utført av to amerikanske
forskere. Ikke alle er enige i konklusjonene.

Les mer
Bevisene tårner seg opp for astronomenes superteori

IV nr. 8/2006 s. 26-31.

Hvordan forløp universets tidligste barndom? Det spørsmålet har plaget astronomene i årevis. En enkelt teori gir svaret og leverer til og med løsninger på en rekke andre kosmologiske mysterier, som hvorfor tiden har en retning, og hva universet egentlig består av. Etter 25 år er teorien, som kalles inflasjonsteorien, nå endelig bekreftet.

Les mer
To steder

IV nr. 1/2006 s. 52-56.

Lyspartikler kan være flere steder på en gang. Atomer også. Ja, selv molekyler kan det. Men store ting som mennesker kan ikke det. Verken Bohr eller Einstein hadde noen ordentlig forklaring. Men den britiske matematikeren sir Roger Penrose tror nå han har funnet den.

Les mer
Vitenskapens beste idé

IV nr. 2/2005 s. 64-71.

Tid og rom endrer seg aldri, og planetene flytter seg etter etablerte mønstre.
For 100 år siden var det dette synet som rådet over hele den vitenskapelige verden da en totalt ukjent 26-åring satte alt på hodet. Fysikken ble aldri som før.

Les mer
Atomer i vill fart på squashbanen

IV nr. 7/2000 s. 71-74.

På en squashbane i en kjeller under Chicago University skal Fermi og Szilards reaktor endelig få
ildprøven. Det er hittil ukjente krefter mennesket nå vil utløse. Spenningen stiger mens den
siste kontrollstaven blir trukket ut
av atomreaktoren ...

Les mer
Hva skjer hvis man beveger seg med lysets hastighet?

IV nr. 8/2001 s. 10.

Hvis vi tenker oss at det var mulig for et menneske å bevege seg med lysets hastighet, hvordan
ville det i så fall oppleves?

Les mer
Hva er tyngdekraft?

IV nr. 9/2009 s. 30-35.

Den sørger for at vi har bena trygt plantet på bakken. Den holder fast på Månen og har æren for at galaksene er stabile. Tyngdekraften styrer verden, men er likevel full av gåter.

Les mer
Hvorfor kan man ikke bevege seg hurtigere enn lyset?

IV nr. 10/2001 s. 7.

Jeg lærte i fysikken at ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, men hvorfor er det egentlig slik?

Les mer
Gravitasjonsbølger krøller universet

IV nr. 16/2000 s. 38-41.

Supernovaer som eksploderer, nøytronstjerner som kolliderer, og enorme svarte hull som fødes av døende stjerner. Alle disse kosmiske katastrofene skaper et usynlig kaos av gravitasjonsbølger som brer seg gjennom rommet. Einstein forutsa bølgene i 1916, men først nå er vi klar til å måle dem.

Les mer
Universet er skapt for oss

IV nr. 18/2005 s. 68-69.

Mange naturkonstanter ser i betenkelig grad ut til å være innrettet på menneskets eksistens. I våre dager får det stadig flere forskere til å tro at det er en forbindelse mellom livet og universet.

Les mer