Hvorfor har vi både store og små bokstaver?

Hvor har vi tradisjonen med små og store bokstaver fra, og hva er hensikten?

1. september 2009

Kombinasjonen av store og små bokstaver gjør en tekst mer oversiktlig og lettlest. En stor bokstav kan signalisere starten på en ny setning eller at det kommer et person- eller stedsnavn. Også tegnsettingen og innsatte avsnitt i teksten øker lesbarheten.

Det eldste latinske alfabetet fra rundt 500 f.Kr. besto riktignok bare av store bokstaver som også kalles kapiteler, versaler eller majuskler. Utformingen av de store bokstavene var inspirert av tekstene romerne hugde i stein blant annet i Forum Romanum. Mellomrom eller kommaer mellom ordene var ikke i bruk.

Les mer om hvem som oppfant alfabetet.

De første ”papirtekstene” ble satt på skriftruller av papyrus. I århundrene etter Kristi fødsel ble rullene avløst av bøker som var enklere å finne frem i.

Fra slutten av 200-tallet e.Kr. tok man i bruk små og ”rundere” bokstaver – minuskler – som både var lettere å lese og enklere å skrive på pergament, som etter hvert overtok for papyrusen. Rundt år 1100 ble det vanlig å begynne en tekst med stor bokstav og sette stor bokstav etter punktumet, et tegn som var nytt i likhet med kommaet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: