Hvordan stenograferer man?

På film ser man ofte en sekretær som stenograferer på en maskin i retten. Men hva er stenografi egentlig, og hvem oppfant det?

1. september 2009

Stenografi betyr egentlig sammentrengt skrift. I tidens løp er det blitt utviklet mange systemer som gjør det mulig å ta notater i vanlig taletempo. Felles for dem er at de benytter seg av en kombinasjon av lydtegn og forkortelser. De mest brukte ordene og vendingene blir som regel uttrykt med et enkelt tegn, mens stumme bokstaver, og i enkelte systemer også de fleste vokaler, blir sløyfet helt. Stenografi har vært kjent svært lenge. Allerede den greske historikeren Xenofon brukte stenografi til å skrive Sokrates’ erindringer. Med den industrielle revolusjonen ble det for alvor behov for stenografi til de store mengdene med forretningskorrespondanse, og det ble utviklet raskere systemer som blir brukt også i dag. Iren John Robert Gregg avskaffet de mer tidkrevende krusedullene som stenografer hadde benyttet til da. Systemet hans fra 1888 bruker helt enkle figurer som sirkler, haker og krøller. Det amerikanske Speedwriting-systemet fra 1920-årene går en annen vei og benytter de vanlige bokstavene og tegnene i alfabetet, men gir dem nye betydninger. Blant annet symboliserer C lyden ch – det engelske ordet “each” skrives derfor eC. Man kan også stenografere på maskin. Stenografimaskinen ble oppfunnet allerede i 1906, men blir fortsatt brukt i rettssaler verden over. Venstre hånd skriver konsonantlydene som kommer før en vokal, høyre hånd de som kommer etter, mens tommelfingeren skriver vokalene. Stenografen kan trykke alle tastene ned samtidig og har dessuten forkortelser for de vanligste ord og uttrykk. Det gjør det mulig å skrive over 200 ord i minuttet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: