Walking the plank

Skam skaper samhold

12. mai 2011 av Klaus Wilhelm

Evolusjonsantropologer er generelt enige om at bluferdighet og skam har bidratt til å fremme samarbeid og samhold mellom mennesker. ”Hvert eneste menneske på jordkloden føler skam,” sier evolusjonshistorikeren Jörg Wettlaufer ved universitetet i Kiel. Men hva man skal skamme seg over, varierer en del fra kultur til kultur.

Bryter vi sosiale regler og normer, skammer vi oss spontant. Å føle skam og tape ansikt overfor andre er noe vi gjør alt for å unngå. Vår spontane rødming, det synlige tegnet på at vi skammer oss, er et positivt signal om at vi ønsker samholdet, mener Wettlaufer.

Gapestokk styrker felleskap

Den tyske forskeren har i en rekke historiske kilder funnet belegg for at middelalderens såkalte ”skamstraffer” var begrunnet i et ønske om å styrke samholdet. Et klassisk eksempel var å sette mennesker i gapestokken. Den dukket første gang opp i Europa midt på 1100-tallet, på samme tidspunkt som byene for alvor begynte å utvikle seg til handelssentre.

”I begynnelsen kan man tydelig se at offentlig skam ble brukt til å styre det sosiale livet,” sier Wettlaufer. For å kunne handle med andre må man ha deres tillit. Dette prinsippet brøt f.eks. en baker når han bakte for små brød som ikke overholdt den foreskrevne minstevekten. Hadde han gjentatte ganger gjort seg skyldig i den forseelsen, ble han satt på en vogn og kjørt gjennom byen med et brød rundt halsen.

I det 15. og 16. århundret måtte skamstraffene etter hvert vike for den mye mer radikale æresstraffen som ble tildelt for bl.a. tyveri og ekteskapsbrudd. Straffen ble en permanent utestengning fra samfunnet i form av forvisning eller ”brennmerking”, der lovbryterne ble dømt til å få skåret av ørene eller nesen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: