Hvorfor foretrekker kirkene orgelet som instrument?

Et orgel rommer lyder av flere instrumenter, både strykere og et utvalg blåseinstrumenter. Samlet gir det den kraftige og varierte lyden som kan imitere klangene som komponistene forbinder med himmelsk musikk – eller i hvert fall musikk som kan løfte sinnet ut av hverdagen ”mot Gud og høyere sfærer”, som pave Paul VI skriver i en veiledning om liturgien (gudstjenestens handlinger) fra 1963. Orgelet ble funnet opp av den greske ingeniøren Ktesibios på 200-tallet f.Kr. Ktesibios bodde i Alexandria, og derfra ble orgelet kjent i Romerriket.

1. september 2009

Et orgel rommer lyder av flere instrumenter, både strykere og et utvalg blåseinstrumenter. Samlet gir det den kraftige og varierte lyden som kan imitere klangene som komponistene forbinder med himmelsk musikk – eller i hvert fall musikk som kan løfte sinnet ut av hverdagen ”mot Gud og høyere sfærer”, som pave Paul VI skriver i en veiledning om liturgien (gudstjenestens handlinger) fra 1963. Orgelet ble funnet opp av den greske ingeniøren Ktesibios på 200-tallet f.Kr. Ktesibios bodde i Alexandria, og derfra ble orgelet kjent i Romerriket. I løpet av 300-tallet ble kristendommen eneste lovlige religion i Romerriket, og i Det østromerske eller bysantinske riket ble det luftbaserte orgelet hoffets foretrukne instrument. Den bysantinske keiseren sendte orgler til sine kolleger i vest, og da den bysantinske hoffarkitekturen ble kilde til inspirasjon for vestlig kirkearktitektur, fulgte orgelet med. Orglene nådde også Roma, der paven allerede på 600-tallet innførte instrumentet i den katolske kirkens liturgi som ledsager til messesangen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: