Rainbows

Regnbuene er fulle av myter

Regnbuer er et av naturens aller flotteste lysshow. Dette velkjente fenomenet oppstår i et samspill mellom sollys og vanndråper når det regner samtidig som solen skinner. I dag er fenomenet grundig beskrevet, men det har vært gjenstand for myter, fortellinger og overtro, og har dessuten interessert lærde i tusenvis av år.

13. september 2010

Fra Vitenskapens Univers: I norrøn mytologi er regnbuen broen Bivrost, som går fra gudenes bolig, Åsgard, til menneskenes bolig, Midgard. Broen bevoktes av guden Heimdall. I andre religioner fins tilsvarende forestillinger, og i Det gamle testamentet satte Herren buen på himmelen som tegn på at syndfloden var over.

Med de greske filosofene begynte man imidlertid å forlate mytenes verden, og gikk mer vitenskapelig til verks på fenomenet.

Aristoteles (384-322 f.Kr.) forestilte seg at regnbuen var et ufullkomment speilbilde av solen i et ujevnt “speil” på overflaten av en sky – sammensatt av myriader av små dråper og beliggende på en halvkule kalt “den meteorologiske halvkule”. Solen befant seg ifølge Aristoteles også på denne halvkulen. Lysstrålene speilte seg i halvkulen og dannet regnbuen. Denne forklaringen er faktisk ikke så langt unna sannheten, bortsett fra at man ikke forsto hvilken funksjon regndråpene hadde, og at man trodde at menneskene fikk synsinntrykkene gjennom lysstråler som utgikk fra øyet – en oppfatning som ligger til grunn for uttrykket “å kaste et blikk på noe”.

Aristoteles' forklaring sto alene helt frem til begynnelsen av 1300-tallet, da den lærde dominikanermunken Theodoric (ca. 1250 – ca. 1310) innså sammenhengen mellom regnbuen og regndråpenes form ved å eksperimentere med vannfylte, kuleformede flasker. Han fant ut at regnbuen simpelthen skyldes lysstråler som brytes og speiles i det indre av regndråpene og treffer øyet i en bestemt vinkel.

Oppdagelsen hans gikk imidlertid i glemmeboken. Forklaringen på regnbuen kom først i 1637, da franskmannen René Descartes (1596-1650), som utvilsomt har hatt kjennskap til Theodorics arbeider, gjorde de samme forsøkene. Forklaringen til Descartes var faktisk så god at den i det store og hele holder i dag. Det ble kulminasjonen på en tusen-årig bestrebelse på å forstå og forklare fenomenet. Skjønt det fantes natur-filosofer som langt inn i andre halvdel av syttende århundre fremdeles foretrakk modellen til Aristoteles.

Vitenskapens Univers

Vitenskapens Univers er en enestående bokserie, som tar deg med til alle felter innen vitenskapens fascinerende verden. Du kan lese mer om serien og kjøpe det første bindet på:

Vitenskapens Univers

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: