myte topbillede hjerne

7 seiglivede vitenskapsmyter

90 % av hjernen ligger i dvale, en mynt fra et høyhus kan ta livet av deg, og du får gikt av å knekke fingre. Myte etter myte florerer i vitenskapens verden, men her fyrer vi av en velfortjent bredside mot syv av dem.

7. januar 2016 av Mikkel Skovbo

Myte 1: Vi bruker bare 10 % av hjernen

FAKTA: Tenk på alt det uutnyttede potensialet dersom det var sant! Men akk: Ingen form for hjerneskanninger har ennå påvist områder i hjernen som ligger og slumrer i evig dvale, ikke engang på enkeltstående cellenivå.

Hvis myten skulle være sann, burde hjernekirurgene kunne boltre seg i eksempler på hjerneskader som ikke har noen innvirkning på kroppens funksjoner. Det skjer bare ikke. For selv om hjernen ikke bruker all sin kapasitet på hver enkelt handling, så kommer den rundt i alle krinkelkrokene over tid.

Myten kan stamme fra den amerikanske populærpsykologen William James, som omtrent rundt år 1900 streifet omkring med sitt budskap om at mennesket bare utnytter en liten del av sitt potensial. Men det er en helt annen sak.

Myte 2: Voksne bør sove 8 timer i døgnet

FAKTA: Det finnes riktignok dem som bør sove minst åtte timer hver natt for ikke å våkne opp som en ondartet krysning mellom kaptein Haddock og Mr. Hyde. Men det finnes også dem som kan klare seg med fire timer.

Søvnbehovet er helt individuelt og avhenger av en rekke søvngener, som regulerer bl.a. søvnkvaliteten og evnen til å sovne. En grunnregel er at så lenge man ikke føler seg trett om dagen, så har man sovet nok.

Det er altså viktig at hver enkelt får tilstrekkelig med søvn: Nye forsøk viser at god og riktig søvn både styrker hukommelsen og motvirker at hjernen skrumper.

Myte 3: En mynt fra et høyhus kan drepe

FAKTA: Nei – hvis du spankulerer på fortauet nedenfor Empire State Building, behøver du ikke å være redd for å få knust kraniet av en dalende mynt.

Pga. myntens form oppveier luftmotstanden raskt tyngdekraften på veien ned, og allerede etter 15 m i fritt fall vil mynten ha nådd sin toppfart på et sted mellom 40 og 100 km/t. Hastigheten avhenger av værforholdene og myntens rotasjon i luften.

Men skulle nå mynten treffe deg, vil det kjennes ut omtrent som å få et knips på øret.

Myte 4: Negler vokser etter døden

FAKTA: Det skal mer enn vanlige overnaturlige evner til å gro neglene sine etter at døden er inntruffet.

Negler består av proteinet keratin, som dannes av celler i overhuden – såkalte keratinocytter. Men når kroppen dør, legger cellene ned arbeidet pronto.

Det virker imidlertid som at neglene vokser fordi huden rundt dem trekker seg tilbake i takt med at den døde kroppen tørker ut. Neglene virker altså mer fremstående – på samme måte som håret, som også består av keratin.

Myte 5: Man får gikt av å knekke fingre

FAKTA: Noen elsker og andre hater den karakteristiske knakelyden i fingerleddene. Men uansett så er det helt ufarlig å knekke fingrene sine.

Der er aldri blitt etablert en vitenskapelig sammenheng mellom gikt og fingerknekking, og i virkeligheten er der da heller ikke snakk om annet enn noen sprukne gassbobler i leddvæsken mellom fingerknoklene.

Når vi knekker fingre, trekker vi knoklene litt fra hverandre slik at trykket i leddvæsken faller. Det danner et vakuum som trekker CO2, oksygen og nitrogen – gass – ut av væsken. Når knoklene i fingrene faller på plass igjen, sprekker gassboblene. Det er dette smellet du kan høre.

Myte 6: Du blir nærsynt i mørket

FAKTA: Du har kanskje hørt moren din rope: "Du kan bli blind av å lese i mørket!" når du sitter og storkoser deg med en bok i dempet belysning.

Bare glem det. Selv om du risikerer hodepine og kvalme ved å lese i dårlig lys, så er det ingen fare for å bli nærsynt.

Den muskelen som styrer pupillen i øyet, ciliærmuskelen, og stavcellene i netthinnen arbeider riktignok på høytrykk, men øyet tar ikke permanent skade. Det kommer seg når det er lukket igjen og kan slappe av.

Myte 7: Lynet slår aldri ned samme sted

FAKTA: Parkbetjenten Roy Sullivan (1912–1983) ville nok ønske at denne myten var sann: I løpet av sin karriere ble han truffet av lynet hele syv ganger og mistet bl.a. en stortånegl, og håret ble antent flere ganger.

Nå sto riktignok ikke Roy på samme sted hver gang, men det kunne han godt ha gjort: Lyn er elektriske utladninger som ikke bryr seg om hvor de slår ned og søker ofte den korteste avstanden mellom tordensky og bakken. Empire State Building i New York blir f.eks. truffet av lynet ca. 100 ganger i året.

Lyn kan også bestå av en salve på bortimot 20 elektriske utladninger som raser mot bakken i én bane og treffer det samme stedet med mikrosekunders mellomrom. Altså er det en innebygget mekanisme i mange lynutladninger som får dem til å slå ned på nøyaktig samme sted.

Myte eller virkelighet: Kan turbulens flerre av en flyvinge?

Passasjerfly og sivil luftfart er gjennomsyret av vandrehistorier og myter. Vi skiller feil fra fakta i de 10 mest seiglivede av dem:

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: