Mand snorker ved siden af kvinde

”Menn snorker mer enn kvinner”

Er kroppen eldre enn vi selv? Og er vi høyere om morgenen enn om kvelden? Les videre, og få den vitenskapelige sannheten om de ti mest seiglivede mytene om kroppen.

18. mai 2016 av Gorm Palmgren

1. ”Burger og øl fører til brumming og prusting” En stor undersøkelse har avgjort den klassiske striden mellom ektefeller om hvem som snorker mest. De nattlige prustelydene kommer særlig fra menn – fedme og alkohol har en del av skylden. Sant: En undersøkelse av 200 000 menns og kvinners tendens til å snorke viste i 2012 det de fleste kvinner sikkert vil skrive under på – at den utkårede snorker mer enn hun selv. Menn snorker nesten dobbelt så ofte som kvinner. Jo eldre, desto mer snorking, og cirka 80 pst. av alle middelaldrende menn snorker – av dem gjør nesten halvparten det hver eneste natt. Årsaken er som regel at tungen og svelget faller ned når den sovende ligger på ryggen, fordi musklene rundt slapper av under søvnen og ikke kan holde dem på plass. Forskerne vet ikke hvorfor menn snorker mest, men alkohol, fedme, visse former for medisin samt arvelige faktorer som bestemmer svelgets oppbygning, øker snorkingen.

2. ”Hår under armene øker svettelukt” Usant: Armhuler er et av de varmeste stedene på kroppen og danner mye svette. Kombinasjonen av varme og fuktighet gir bakterier gode vilkår, og der lever de av å forgjære svettens innhold av melkesyre og urinstoffer. Svette lukter ikke i seg selv, men avfallsstoffene etter forgjæringen – særlig stoffet trans-3-metyl-2-hexanolsyre – har en karakteristisk odør. En stor del av svetten fordeler seg på hårene i armhulene slik at selve huden blir litt tørrere, og svetten på hårene fordamper. Bakterier trives ikke godt i tørre miljøer, og hårvekst reduserer derfor antall bakterier, og lukten fra armhulene blir mindre hvis hårene ikke fjernes.

3. ”Barn har flere knokler enn voksne” Ved fødselen har spedbarn cirka 300 knokler, men i løpet av barnets utvikling vokser de sammen. Først i en alder av 25 år er skjelettet fullt utviklet, og en voksen person har 206 knokler. Sant: Et barn har flere knokler enn en voksen, for mens en voksen har 206 knokler i kroppen, har et lite barn ved fødselen cirka 300. Barnets overskytende knokler forsvinner ikke, men flere av dem vokser sammen i løpet av utviklingen. Barnets kranium består f.eks. av fem løse plateformede knokler. Der platene ligger mot hverandre er det en smal fure, mens et stort gapende hull samler de to stedene der flere plater møtes. Den fleksible oppbygningen med løse plater sikrer at kraniet kan utvide seg og ikke blir for smått for hjernen når den de første leveårene dobler seg i størrelse. I en alder av to år har både furene og hullene lukket seg med benvev, og kraniet består nå av bare én knokkel. Andre steder i kroppen, bl.a. i hoftene, vokser knokler også sammen i løpet av utviklingen, og først i en alder av rundt 25 år har skjelettet nådd endelig antall knokler, nemlig 206.

4. ”Tarmens overflate er på størrelse med en tennisbane” Usant: Tarmenes areal tilsvarer ikke en tennisbane, men snarere en halv badmintonbane. En tennisbane er ca. 300 m2 mot tarmens areal på 32 m2. Myten ble avlivet i 2014 av den svenske legen Herbert Helander ved Göteborgs Universitet, som undersøkte vevsprøver under lys- og elektronmikroskop for å avgjøre størrelsen på innsiden av tarmveggen. Alle foldene gir tarmen den store overflaten som gjør at næringsstoffer kan tas opp raskere.

5. ”Menn har flere ereksjoner i løpet av natten” Sant: Alle menn – og i særlig grad gutter og unge menn – har flere ereksjoner i løpet av natten. Menn har som regel 3–4 spontane ereksjoner mens de sover, og våkner ofte med erigert lem. Forskerne vet ikke helt hvorfor menn har de nattlige reisningene. Ifølge én teori forekommer de når en full blære i løpet av natten presser på nervene som styrer ereksjon. Andre forskere mener at ereksjon er ”normaltilstanden”, og at mannen ikke kan holde den igjen under REM-søvn, der hjerneaktiviteten synker.

6. ”Hodepine skyldes smerter i hjernen” Usant: Spenningene sitter ikke inne i selve hjernen, selv om det kan føles slik ved hodepine. Hjernen har ingen smertenerver og er fullstendig følelsesløs. I stedet kommer smertene fra vevet som ligger rundt hjernen og er fullt av nerver. Særlig bindevev og muskler på utsiden av kraniet og hinner på innsiden av kraniet er hjemsted for hodepine. Hvis vevet i bi- og øyehulene samt i blodårer på hjernens overflate blir irritert, kan det oppstå betennelse, noe vevet smertenerver reagerer på. Smerten oppleves svært forskjellig alt etter hvilket vev som er rammet, og hva som har utløst betennelsen. Den vanligste formen for hodepine er spenningshodepine, noe som oftest skyldes muskelspenninger, stress, søvnmangel eller dagen derpå. Den er som regel på begge sider av hodet og føles pressende og strammende.

7. ”Du kan ha en tvilling inne i kroppen” En del av cellene til et foster kan bli isolert slik at de begynner å danne hår, tenner, hud, armer og ben. Celleklumpen er ikke et selvstendig, levedyktig individ og kalles derfor en falsk tvilling. Usant: På nettet florerer undertiden skrekkhistorier om svulster som er blitt operert ut av voksne mennesker og har vist seg å inneholde en slags tvilling med hud, hår og tenner eller i enkelte tilfeller sogar armer og ben. Historiene kan faktisk være sanne. Skapningen kalles et teratom – eller en falsk tvilling – fordi det ikke er et selvstendig, levedyktig individ. Falske tvillinger er en liten del av fosteret som blir avsnørt under fosterutviklingen, og blir liggende for seg selv.

Celleklumpen forsøker å fortsette sin naturlige utvikling, men fordi den befinner seg utenfor sitt normale miljø, og det ikke er noe sted å plassere tenner eller anlegge hud, dannes vevet i et stort kaos inne i en cyste. I noen tilfeller er cysten stor og blir oppdaget allerede ved fødselen, mens den i andre tilfeller er ganske liten til å begynne med og vokser seg stor først i voksenlivet. Cystene fjernes som regel når de oppdages. Ofte er de ikke i seg selv farlige, men de kan forstyrre kroppens naturlige utvikling og kan dessuten utvikle seg til kreftsvulster. Den vanligste formen for teratomer inneholder hud, hår, tenner og negler, men i andre tilfeller kan de inneholde muskler, knokler eller kroppsdeler som armer, ben eller et øye. Teratomene sitter ofte på halebenet, eggstokkene, testiklene eller i brysthulen.

8. ”Babyer er fargeblinde ved fødselen” Sant: Selv om nyfødte barn i motsetning til kattunger ser allerede ved fødselen, ser de svært dårlig – og ingen farger. Evnen til å se i farger skapes av netthinnens lysføsomme sanseceller, kalt tapper. De finnes i tre utgaver som reagerer på rødt, grønt og blått lys. Ved fødselen fungerer ingen av dem, og derfor kan babyen bare se i svart-hvitt. I løpet av et par uker utvikles de røde og grønne tappene slik at barnet kan se noen farger. Blå tapper mangler ennå, og barnet kan derfor verken se blått eller gult. Først etter to–tre måneder kan barnet se alle farger.

9. ”Man er høyere om morgenen enn om kvelden” Sant: Vi synker sammen i løpet av dagen, men gjenvinner likevel full høyde etter en natt. På én dag forkortes vi som regel med cirka 1,5 cm. Høydeendringen skyldes de små bruskskivene, disker, som ligger mellom ryggvirvlene og sørger for å gi fjæring og bevegelse i ryggen. Bruskskivene består hovedsakelig av vann og presses sammen av kroppsvekten når vi om dagen sitter, går eller står. De enkelte ryggvirvlene kommer tettere på hverandre, og ryggsøylen synker litt sammen slik at høyden forkortes. Når vi ligger ned om natten, letter trykket på bruskskivene slik at de gjenvinner formen, og vi får høyden tilbake.

10. ”De fleste av cellene dine er like gamle som du selv” Usant: Stort sett alle celler i kroppen blir skiftet ut, og kroppen er mye yngre enn deg selv, uansett hvor gammel du er. Forskerne mener at den gjennomsnittlige alderen til et voksent menneskes celler bare er syv–ti år, men alderen og utskiftingen varierer sterkt fra vev til vev. Røde blodlegemer lever bare i 120 dager, og for å erstatte de døde må benmargen produsere 2,4 millioner nye hvert sekund. Hver dag danner kroppen ca. 300 000 000 000 nye celler. Cellene på huden og innsiden av fordøyelsessystemet er i direkte kontakt med omgivelsene og blir så slitt at levetiden bare er noen få dager. Noen av cellene i immun-systemet skiftes ut enda raskere, og deres levetid kan måles i timer. I den andre enden av skalaen finnes nevroner i hjernebarken og cellene i øyelinsen – de dør aldri, men følger en fra vugge til grav. Også hjertet er svært trofast: Over halvparten av hjertets muskelceller har vært med fra fødselen, og under én prosent av dem skiftes ut hvert år.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: