Hvorfor er sparegrisen en gris?

Finnes det en forklaring på at sparebøsser ofte er formet som en gris?

1. september 2009

Sparegrisen dukket opp i Norden i begynnelsen av 1800-tallet, og den ble snart den mest brukte formen for sparebøsse. At det ble nettopp en gris som fikk fornøyelsen av å holde på pengene, skyldes en hørefeil. I tidligere tider var de fleste tallerkener, krus og fat i Europa lagd av en tett, oransje leirtype som ble kalt pygg. Da engelskmennene begynte å legge sparepengene sine i leirkrusene, oppsto uttrykket ”pygg bank”. På 1800-tallet misforsto imidlertid en engelsk pottemaker ordet. Følgen var at når kundene bestilte en pygg bank, lagde han en gris (”pig”). Selv om kundene ikke fikk det de hadde bedt om, likte de likevel resultatet godt, og snart fikk pottemakerne det travelt med å lage sparegriser. Sparebøsser er for øvrig et eldgammelt fenomen. I Babylon er det funnet en dreid leirsparebøsse som er datert til 330–280 f.Kr., og i Priene sør for Efesos har man funnet den såkalte Priene-sparebøssen av brent leire. Denne sparebøssen, som er utformet som et gresk skattehus, er fra omkring år 220 f.Kr.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: