Vender vi øynene mot himmelen for å skape avstand?

Vi vender ofte øynene mot himmelen når vi hører noe tøv. Er det rent symbolsk for å ta avstand fra den andre, eller er det en annen grunn?

1. september 2009

Ifølge forskerne kan det være to forskjellige forklaringer på at man vender øynene mot himlen. Den ene er faktisk at man ubevisst ønsker å skape avstand til personen man snakker med, eller de synspunktene vedkommende kommer med. Ved å se bort ”avbryter man kontakten” og signaliserer dermed at man ikke er enig. Men hvorfor vende øynene oppover for å ta avstand? Det er ingen andre gode veier å se! Hvis vi vender blikket nedover, vil det snarere signalisere usikkerhet eller forlegenhet, og det var jo ikke meningen. Og hvis vi ser til siden, er det som regel ikke for å skape avstand til samtalepartneren, men for å unngå å stirre vedkommende for lenge inn i øynene. Undersøkelser har vist at vi i gjennomsnitt ser hverandre i øynene i bare 20 prosent av tiden under en samtale (kvinner litt mer, menn litt mindre), mens vi resten av tiden kikker litt ut til siden, kanskje også for å få ro til å samle tankene. Endelig kan det være at man ser til siden fordi det skjer noe interessant der. Det gjør det derimot sjelden oppe i taket. Den andre forklaringen på de himmelvendte øynene er at det dreier seg om en gammel atferd der man vender blikket mot de himmelske maktene. Tradisjonelt hører de guddommelige kreftene til i himmelen, og ved å se dit opp sender man dem en bønn om å se i nåde til den tosken man står overfor.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: