Mowgli

Virkelighetens mowglier – 5 ville barn med dyrevaner

Mowgli stammer fra en barnebok av Rudyard Kipling, men faktisk finnes det en rekke eksempler på virkelige barn som har vokst opp blant dyr i naturen. Her får du fem eksempler på barn som hopper rundt som aper, spiser som hunder og klukker som høns.

12. april 2016 av Jakob Espersen og Berit Viuf

1. Ugandas Mowgli: Lekte med aper

I 1991 forvillet en kvinne seg inn i en skog i Uganda, hvor hun ble omringet av grønne marekatter. En av dem så merkelig ut og manglet hale. Det gikk opp for henne at det var snakk om en viltlevende gutt på fem–seks år. Sammen med en lokal mann fikk kvinnen hentet ut gutten, John Ssebunya, som var utrolig skitten og full av arr og sår.

Adferdsbiologer valgte å ta John med tilbake til skogen for å høre mer om den Mowgli-aktige oppveksten med apene. På hakkende barnespråk fortalte han at apene avluste hverandre, men aldri ham. Forskerne konkluderte med at apene aldri hadde sett John som en egentlig del av flokken. Likevel kunne han fortelle at apene lekte gjemsel med ham.

2. Ukrainas Mowgli: Spiste som en hund

I en alder av 19 måneder ble ukrainske Oksana Malaya anbrakt på et barnehjem. Deretter tok livet hennes en merkelig vending.

Fra hun var tre til åtte år gammel, levde hun blant barnehjemmets hunder i en hundegård. Hun falt raskt inn i hundelivet, og da Oksana ble funnet, kunne hun ikke snakke, men løp bare rundt på alle fire mens hun gjødde og slafset i seg vann og mat. Hun er i dag voksen, men målt i intelligens er hun som en seksårig.

3. Mowgli fra Fiji: Klukket som en høne

Da Sujit Kumar fra Fiji i tidlig alder ble overlatt til seg selv, var han likevel ikke helt alene. Han levde sammen med en flokk høns til han var åtte år, og utviklet seg i den perioden til en slags menneskelig kjempekylling.

Derfor besto språket hans av klukkelyder, og da han ble funnet, krummet han seg sammen som en høne og plukket maten med fingrene som en høne ville gjort det med nebbet. Hvis han følte seg truet, rev og bet han. Sujit er nå i 40-årene og på nivå med et lite barn både intellektuelt og følelsesmessig.

4. USAs Mowgli: Faren gjødde til henne

Mens ukrainske Oksana fikk sine hundevaner av å leve med hunder, fikk jenta med tilnavnet Genie sin dyreatferd fra sin far. Faren hadde fra en tidlig alder hatt henne bundet til en pottestol, helt til hun som 13-åring ble innlevert til et sosialkontor i Los Angeles.

Faren hadde stort sett kommunisert med henne ved å knurre og bjeffe som en hund. Etter at hun ble befridd fra marerittet, klarte Genie å utvikle et stort ordforråd, men hun lærte seg aldri å sette ordene sammen til korrekte setninger.

5. Fransk Mowgli: Lege ga opp

I 1800 ble en tolvåring funnet i en fransk skog. I motsetning til Mowgli hadde han levd alene – uten dyreselskap – i lang tid, helt til en lege tok ham til seg for å lære ham å snakke og utvise følelser.

Selv om Victor, som gutten ble kalt, forsto språk og kunne lese enkle setninger, gjorde årene i skogen at han aldri lærte seg å snakke. Legen ga opp prosjektet etter fem år og overlot ham til husholdersken, hvor Victor ble til sin død i 1828.

Mowgli-barn som forsøksdyr

Når viltlevende barn blir funnet, blir de grundig undersøkt, og forskerne er særlig opptatt av endringer i barnas hjerner og hormonproduksjon. Du kan lese mer i vår store artikkel om viltlevende barn som forsøksdyr:

UTVIKLING FÅR EN SKJEV START

Viltlevende barn risikerer å miste viktige funksjoner og egenskaper sammenlignet med normale barn.

HJERNEN LUKER UT Ved fireårsalderen begynner hjernen å trimme seg selv, slik at de nettverkene som sjelden er i bruk, lukes vekk. Når ville barn ikke bruker språket eller den sosiale kompetansen, risikerer de derfor å bli språklig eller sosialt hemmet resten av livet.

PÅVIRKER TEMPERAMENTET Fysisk berøring får nivået av stresshormoner i blodet til å falle, noe som er viktig for utviklingen av områder i hjernen som styrer hukommelse, læring planlegging og følelser. En oppvekst blant dyr kan derfor skade evnene til å huske, reagere hensiktsmessig og skape sosiale bånd.

KAN IKKE AVKODE ANDRE Normalt lærer barn å avkode andres følelser i 3–5-årsalde

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: