Hvorfor får vi panikk?

Det virker lite hensiktsmessig å bli grepet av panikk. Hvorfor skjer det?

1. september 2009

For at et menneske skal kunne fungere sammen med andre, et det viktig at det i barndommen knyttes en rekke automatiske kontakter mellom hjernens høyere og lavere deler. På den måten blir kulturelle sedvaner etablert dypt i vår identitet. Samtidig er det like viktig at hjernens høyere deler får trening i å omstille seg til skiftende kulturforhold. I de fleste tilfellene går det greit med begge prosessene, men noen ganger går det over styr for systemet. Den amerikanske nevrologen Joseph LeDoux har påvist at noen av hjernens midterste deler kan legge beslag på automatiske reaksjonsveier fra påvirkning til handling når vi vokser opp. Om det skjer, kan ikke hjernens øverste deler korrigere tidlige inntrykk med senere erfaringer. Dermed kan skrekkopplevelser fra barndommen forveksles med reelle trusler. Et lite barn kan kanskje ha opplevd panikk fordi det var låst inne. Denne erfaringen lever sitt eget liv på tross av senere viten om at det er ufarlig å være innestengt. Og i visse tilfeller kan det gi seg utslag i panikkpreget angst. Evnen til å se tidlige og senere erfaringer i sammenheng er livsnødvendig for oss mennesker. Mekanismen er skjør og kan nå og da virke uhensiktsmessig. Men det er den prisen vi som art har valgt å ”betale” for å kunne takle de kompliserte sammenhengene vi opplever i egenskap av mennesker.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: