Dansefest

Derfor elsker vi å feste

Fest er tett forbundet med dans. Og det er en av de viktigste grunnene til av vi mennesker er så opptatt av festen som sosialiseringsform.

17. august 2016 av Babak Arvanaghi

Dans eller dø!

Det kan høres merkelig ut, men for forfedrene våre var det kanskje sant. For de tidlige menneskene var dans en kommunikasjonsform som skapte samhørighet og holdt flokken sammen.

Å danse er derfor en instinktiv handling hos de fleste mennesker. Det kommer bl.a. til uttrykk når babyer helt ned til 5-måneders alderen beveger seg taktfast når de hører på musikk.

Gener skaper dansere

I dag er ikke dansen like avgjørende for at vi skal overleve, men den betyr mye for at vi skal ha det bra.

For et par år siden fant forskere ut hvordan menn blir gode dansere.

En studie viser at personer som liker å danse har to gener som også er koblet til det å være flinke til å kommunisere. Ikke-dansere mangler disse genene. Dessuten har danserne høye serotonin-nivåer, noe som betyr at de generelt er med glade.

Antropolog Dimitri Xygalatas fra University of Connecticut forteller til Science of Us at dansen gir oss en samhørighet som munner ut i ekstatiske opplevelser.

Minner om religion

Xygalatas sammenligner dansen med religiøse samlinger hvor en prest bringer folk i transe og får tilhørerne til å følge de samme bevegelsene eller bevege seg i takt. I dansens verden er presten skiftet ut med en DJ eller et rockeband.

Teorien får støtte av forskning som viser at festdeltakere som danser, opplever en sterk, kollektiv glede.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: