Alien: Covenant
© Twentieth Century Fox

5 sci-fi-filmer du kan lære noe av

Hollywood skal underholde – men hvis du følger godt med, kan du lære noe også. Vi feirer premieren på Alien: Covenant med en liste over fem lærerike filmer.

15. mai 2017 av Babak Arvanaghi

Alien: Covenant

I filmen:
Et koloniseringsfartøy med over 2000 mennesker om bord har kurs mot en eksoplanet som kanskje kan koloniseres. Underveis møter de restene av en tidligere romferd, som hadde i oppgave å finne ut hvor livet på jorda stammer fra.

I virkeligheten:
Alien-filmene forsøker ikke å utvide din vitenskapelige horisont. Men på ett punkt har de muligens fatt i noe: At livet på jorda kom fra et annet sted i verdensrommet. Flere teorier spekulerer i at livets byggesteiner kom til planeten vår fra verdensrommet. Båret frem av kometer. Blant annet spekuleres der på om aminosyrer, som har blitt omdannet til først peptider og deretter til liv, stammer fra verdensrommet.

 

Avatar

I filmen:
Den fiktive månen Pandora inneholder store mengder av det dyrebare (og fiktive) mineralet unobtanium. Mennesket er reist dit for å drive gruvedrift på stoffet, som bare eksisterer i små mengder på jorda.

I virkeligheten:
Gruvedrift i verdensrommet er fortsatt ikke en realitet, men kan godt bli det snart. Flere firmaer har et kappløp om å komme først ut i asteroidebeltet og ved hjelp av spesielle maskiner frakte sjeldne mineraler fra asteroidene og ned på jorda igjen. Asteroidebeltet bugner av sjeldne metaller som platina, palladium, iridium, osmium, wolfram og gull.

Interstellar

I filmen:
Jorda har lidd uopprettelig skade, og mennesket er på jakt etter et nytt sted å kolonisere. Et fartøy flyr gjennom et ormehull og havner tett på et sort hull, og de utforsker planetene rundt det. Håpet er å finne et nytt hjem til mennesket.

I virkeligheten:
Filmen bygger i høy grad på teoretisk fysikk, og fenomener vi aldri har observert – for eksempel ormehull. Men den prisvinnende fysikeren Kip Thorne vært med på å lage filmen, så den er så virkelighetstro som mulig. For eksempel følger den Einsteins relativitetsteori i forhold til hvordan tyngdekraften fra det sorte hullet gjør at besetningen eldes langsomt sammenlignet med personer på jorda.

Dessuten er simuleringen av det sorte hullet og ormehullet i filmen de beste som noensinne er skapt. Visual effects-teamet, med Kip Thorne i spissen, publiserte på den bakgrunnen flere vitenskapelige artikler om hvordan de fikk til dette.

 

Jurassic Park

I filmen: 
Ved å trekke ut dinosaur-DNA fra fortidsmygg fanget i rav, har en forsker klart å bringe dinosaurer tilbake til liv igjen. Han har åpnet en park der gjestene kan komme tett på fortidsdyrene.

I virkeligheten:
DNA har en halveringstid på 512 år. Det betyr av halvparten av DNA-molekylene er ødelagt etter 512 år. Etter 512 nye år er halvparten igjen ødelagt. Det gir DNA en maksimal overlevelsestid på 6,8 millioner år under ideelle forutsetninger. Dinosaurene døde ut for om lag 65 millioner år siden, og derfor er det umulig å finne DNA fra dem – heller ikke i insekter kapslet inn i rav.

>> ECLIPSE2017 - Noen få billetter igjen: Gå ikke glipp av et enestående syn, som brenner seg fast på netthinnen for alltid. Bestill din plass med det samme.

Men ved hjelp av annen teknologi er det mulig å komme litt nærmere dinosaurer likevel. Ved å manipulere med genene i høns – en av dinosaurenes etterkommere – har forskerne skapt kyllingfostre med dinosaurnebb og -bein.

Nå gjenstår bare resten av kroppen, og ifølge de mest optimistiske forskerne kan vi se en skapning som ligner en dinosaur i løpet av 10 år.

2001: En romodyssé

I filmen:
Stanley Kubricks mesterverk fra 1968 er delt opp i tre deler i tre ulike tidsaldre. Vi følger de første apenes bruk av våpen, og vi følger astronauter på en reise til Jupiter, før filmen poetisk ender med et foster som kikker ned på jorda.

I virkeligheten:
Filmen ble laget før Neil Armstrong satte sin fot på månen (1969), før de første sondene passerte Jupiter (1973) og før datagenererte spesialeffekter ble tatt i bruk (1973). Men filmen klarte likevel å treffe blink med en lang rekke spådommer, og vitenskapen er langt på vei korrekt gjengitt.

Blant filmens spådommer finner vi blant annet videosamtaler, kunstig intelligens, flatskjermer, datastyrt navigasjon, nettbrett, dataspill og toaletter til bruk i vektløs tilstand. I 1968 var datamaskinen fortsatt helt i startfasen, noe som gjør spådommene enda mer imponerende.

Filmen gjengir den minimale tyngdekraften i verdensrommet presist, og den viser også – i motsetning til for eksempel Star Wars – at rommet er stille. Ingen lyder eksisterer utenfor romskipet. En rekke NASA-forskere hjalp til med fysikken, og sørget for at filmen også overholder Einsteins relativitetsteori.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: