Da arkeologen Howard Carter 26. november 1922 fant Tutankhamons mørke gravkammer, var det et av de største øyeblikkene i arkeologiens historie. Etter over 30 år i Egypt hadde Carter endelig funnet den eneste uberørte faraograven man hadde kommet over til da. Graven var blitt forseglet over 3000 år før, og i den lå en sarkofag som inneholdt Tutankhamons balsamerte lik i en kiste av massivt gull.
Carters enestående funn la til enda en brikke i arkeologenes viten om de store faraoene, men det reiste også nye spørsmål. For undersøkelser av mumien viste snart
at faraoen bare var 18–19 år da han døde. Hvorfor var han død i så ung alder? Kunne det kanskje være snakk om en forbrytelse?
Tutankhamon ble farao da han bare var 8–9 år gammel, og da han kom på tronen, hadde Egypt nettopp gjennomgått en religiøs og kulturell revolusjon under faren Akhnaton. Akhnaton hadde flyttet landets hovedstad fra Theben til al-Amarna, i tillegg til at han hadde gjort slutt på det mektige prestestyret og innført en ny religion.
I barnekongen Tutankhamons regjeringstid satte sterke embetsmenn en stopper for Akhnatons endringer. Theben ble hovedstad i Egypt på ny, og det gamle prestedømmet ble gjeninnført. For å løse gåten bak Tutankhamons plutselige død ble mumien hans obdusert første gang i 1926.
Det førte likevel ikke til en forklaring, men da mumien igjen ble obdusert i 1968, ble det også tatt røntgenbilder av kraniet. Det fikk nye kjensgjerninger på bordet. Røntgenbildene avslørte nemlig spor etter en blodansamling bak på kraniet, noe som kunne tyde på at Tutankhamon hadde dødd av enten et pilskudd eller et slag i nakken. Dessuten ble det funnet en liten, løs benstunp inne i kraniet.
Det fikk to amerikanske detektiver, Michael King og Gregory Cooper, til å anta at Tutankhamon var blitt myrdet. De to detektivene utpekte Tutankhamons etterfølger,
Ay, som hovedmistenkt for drapet.
Nylig er Michael King og Gregory Coopers teorier imidlertid blitt feid av banen. I 2005 skannet en egyptisk forskergruppe under ledelse av sjefarkeologen i Egypt, Zahi Hawass, nemlig Tutankhamon enda en gang. Undersøkelsen viste at skadene på kraniet har oppstått først etter faraoens død.
De 1700 skannerbildene påviste til gjengjeld en stor skade på Tutankhamons venstre lårben. Noen av de store blodårene i låret
var revet over og etterlatt som et åpent sår.
En skade som gjerne kan ha skyldtes en rideulykke. Uten verken antibiotika eller operasjon har den unge Tutankhamon så dødd av koldbrann i løpet av noen ganske få dager, lyder nå den siste forklaringen.
Artikkelen er oppdatert 18. mars 2010: Helt ferske forskningsresultater viser at den berømte faraoen var svekket på grunn av innavl. På tross av sin unge alder måtte han gå med stokk, og han led av en malariainfeksjon før han pådro seg lårbensbruddet som han trolig døde av. Illustrert Vitenskap vil komme med en større artikkel om dette emnet i blad nr. 10/2010.
Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.
Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.
Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?