Gullbrev fra Burma tydet etter 250 år

Etter tre års innsats har historikeren Jacques Leider fra Luxemburg endelig klart å tyde innholdet i et 55 x 12 centimeter stort brev av gull som den britiske kongen George 2. mottok i 1756.

Avsenderen av gullbrevet, som er besatt med 24 rubiner, var Alaungphaya, kongen av Burma, som i overstrømmende ordelag inviterte sin britiske kollega til et tettere handelssamarbeid. Storbritannia skulle få anledning til å bygge en havn til sine skip, og man skulle få tilgang til Burmas rikdommer i form av ris og teak. Til gjengjeld ville kong Alaungphaya gjerne kjøpe kanoner og skytevåpen.

”Den mest ærverdige og enestående herre over alle parasollbærende konger (…) herre over rubiner, gull, sølv, kobber, jern, rav og edelstensgruver, herre over hvite elefanter, røde elefanter og elefanter i forskjellige farger,” skrev kongen blant annet om George 2.

Imidlertid var George 2.s kunnskaper i burmesisk ikke på høyden, og han lot heller aldri brevet oversette. I stedet gjemte han det i et av Hannover-slektens biblioteker i Tyskland, og Alaungphaya fikk aldri svar. Ifølge Jacques Leider ble kongen da så rasende at han jevnet den britiske handelskolonien med jorden.

Da den danske kong Christian 7. besøkte biblioteket i Tyskland i 1768 og fikk se på gullbrevet, kom han til å skade det da han skulle legge det tilbake i elfenbensetuiet. Den klønete kongens plundring gjorde det ikke nettopp lettere for Jacques Leider å tyde de runde skrifttegnene i brevet.

Gullbrevet ble faktisk forfattet på et så ordinært burmesisk at de fleste burmesere den gangen ville forstått det uten særlige problemer. Det var altså ikke språket som gjorde tydingen problematisk og tidkrevende, men brevets elendige forfatning.