Utlendinger oppfant alfabetet

Funn av 4000 år gamle skrifttegn viser at semittiske arbeidere i Egypt omskrev hieroglyfer til bokstaver

En inskripsjon på en kalkstein i Egypt har snudd opp ned på forskernes kunn-
skaper om skriftspråkets alder. Inskripsjonen, som ble funnet i det avsidesliggende ørkenområdet Wadi el-Hol, er skrevet på et tidspunkt da arkeologene mente at alfabetet ikke var oppfunnet. Dessuten ser det ut til å være utlendinger, nemlig semittene, som har forfattet den. Arkeologene har datert inskripsjonen til mellom 1900 og 1800 f.Kr. På den tiden var det bare eliten i samfunnet som mestret det egyptiske skriftspråket, som besto av hundrevis av hieroglyfer. Opprinnelsen til det enklere alfabetet, som er grunnlaget for de fleste moderne skriftspråkene, har forskerne til nå plassert 200–300 år senere og et annet sted: i oldtidsfolket semittenes hjemland, det nåværende Syria/Palestina. Men den teorien ser nå ut til å være fortid. Inskripsjonen ble funnet i et område som man vet ble passert av gjennomreisende gjestearbeidere, blant dem semittiske kjøpmenn, leiesoldater og gruvearbeidere. Derfor mener forskerne nå at de første tegnene til alfabetet ble utviklet av semitter som arbeidet i Egypt. Forskerne er ennå ikke sikre på betydningen av inskripsjonen, men den inneholder trolig navnet på en høvding og en gud. Det egyptiske tegnet for vann, en bølge, er blitt til bokstaven M, og tegnet for et oksehode trolig til en A. De semittiske arbeiderne klarte med andre ord å omdanne hieroglyfene, som det tok et helt liv å lære, til et enkelt system med cirka 30 bokstaver. Dermed ble skriftspråket et tilgjengelig verktøy for alle.