Sørgende mødre som hadde mistet sine barn, kan meget godt ha vært de første menneskene som begynte å mumifisere døde mennesker. Det tror egyptologen Joann Fletcher etter å ha studert verdens eldste kjente mumier.
Mumiene tilhører den søramerikanske chinchorrokulturen som holdt til nær stillehavskysten i det nåværende grenseområdet mellom Peru og Chile. Der begynte chinchorrofolket å mumifisere sine døde 2000 år før de første egyptiske mumiene ble lagd. Mange av de eldste chinchorromumiene er barn, og det er gjort ekstra mye ut av nettopp barnas mumifisering. Fletcher tror derfor at de første mumiene ble lagd av sørgende mødre som håpet på å gi barna enda en sjanse til et liv ved å mumifisere dem.
Metoden var omstendelig. Først ble kjøtt og innvoller skåret fra liket. Deretter ble de indre organene erstattet av mudder og tørkede planter, og huden ble satt tilbake igjen. Til slutt ble kroppen modellert på plass med en grøt av aske og vann, mumien ble malt og ansiktet dekket av en maske.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.