Neandertalerne var kannibaler

Ofrene ble slaktet på samme måte som byttedyr

Utgravninger i en grotte i Rhônedalen i Sør-Frankrike har avdekket at en gruppe neandertalere for 100 000 år siden holdt festmåltid på seks av sine artsfeller. De seks neandertalerne er blitt slaktet og partert på samme måte som en del byttedyr, som det også lå benrester etter spredt ut i hulen. Dermed har arkeologene fått det hittil beste beviset for at neandertalerne, som levde for 200 000–30 000 år siden, ikke gikk av veien for å spise hverandre.
Forskerne har tidligere hatt mistanke om kannibalisme blant neandertalerne, fordi det er funnet mistenkelige merker på knokler fra neandertalere. Men tidligere har det vært antatt at merkene kunne være satt av dyr, eller at de var oppstått under utgravningene. Ved det nye funnet har imidlertid arkeologene vært ekstremt forsiktige under gravearbeidet. De har funnet godt bevarte benrester fra seks individer. Disse knoklene har tydelige skjæremerker nøyaktig maken til merker på rådyrknokler som er funnet i samme hule. Kjøttet er skåret løs fra bena med et flintvåpen både på neandertalerne og dyrene, og begge knokkeltypene er brukket for å få ut margen. Dessuten er kraniene blitt slått åpne slik at også hjernene kunne tas ut og spises. Funn av store mengder dyreknokler i hulen tyder på at neandertalerne ikke har manglet byttedyr, og derfor vet ikke arkeologene hvorfor neandertalerne spiste hverandre. Kanskje var det drepte fiender som ble spist i et rituelt måltid. Eller kanskje var det senvinters og neandertalerne var i desperat fettmangel i kampen for å overleve. Både hjerne og benmarg har et høyt fettinnhold.
Sannsynligvis spiste neandertalerne artsfellene rå. Det er ikke funnet noe som tyder på at kjøttet var blitt tilberedt.